Regjeringen fører en bærekraftig økonomisk politikk

Dagbladet.no har satt generasjonsregnskapet på dagsorden. Det er bra! I lys av den kommende eldrebølgen står vårt velferdssamfunn overfor store utfordringer. Vi må innrette oss slik at vi også i framtiden kan sikre at vi har et godt velferdstilbud i alle livets faser, fra barnehage og skole som ung til pleie og omsorg som gammel. 

Formålet med generasjonsregnskapet er å belyse de generasjonsmessige fordelingsvirkningene av å videreføre dagens budsjettpolitikk. Generasjonskontrakten er sterkt knyttet opp mot forvaltningen og avkastningen av oljeformuen. Vi bruker av avkastningen i dag, men sparer formuen til framtidige generasjoner.

Den rødgrønne regjeringen var den første regjeringen som brukte mindre oljepenger enn handlingsregelens fireprosentbane. Men så kom finanskrisen, som innebar betydelig fare for at også norsk økonomi skulle rammes av en kraftig nedgangskonjunktur. For å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav dreide vi finanspolitikken i ekspansiv retning. Dette var en god strategi. Aktiviteten i økonomien har tatt seg opp, og sysselsettingen peker forsiktig oppover.

Regjeringen legger stor vekt på å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Vi må derfor nå holde igjen på veksten i oljepengebruken, og raskt komme tilbake til en bærekraftig oljepengebruk. På den måten øker vi fremtidige generasjoners muligheter for å kunne finansiere sine velferdsbehov.

Samtidig må vi ikke glemme at arbeidskraften betyr ti ganger så mye som oljepengene. Det er din og min arbeidsinnsats som er vår viktigste formue. Vår velferdsmodell hviler på ryggen av arbeidslivet og det er arbeidslivet som bærer generasjonskontrakten. Velferdsmodellens framtid blir avgjort av utviklingen i arbeidsmarkedet og av vår evne og dyktighet til å ta vare på og foredle arbeidskraften. Arbeid for alle er således ikke bare viktig for den enkelte, men også for bærekraftige offentlige finanser. Flere i arbeid gir lavere trygdeutgifter og høyere skatteinntekter.

 

Forsørgelsesbyrde

Antall eldre og antall unge i forhold til antall personer i yrkesaktiv alder (20-66 år). Prosent.

Figuren over viser at vi vi befolkningsmessig nå er på vei inn i en ny tidsalder.
Siden 1990 har andelen eldre avtatt og er nå om lag på samme nivå som i 1970.
Samtidig har også andelen unge avtatt. Motstykket til dette er at andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder har økt. Denne utviklingen er nå i ferd med å snu. I årene framover vil det være en vedvarende økning i andelen eldre i befolkningen, mens andelen barn og unge vil være relativt stabil. Dette får betydning for de offentlige finansene.

Figuren under viser hvorfor: Den viser når i livet vi er netto mottakere av offentlig støtte, gjennom inntektsoverføringer og tjenester - og når vi er netto bidragsytere, gjennom skattene og avgiftene vi betaler. Når vi etter hvert får stadig færre netto bidragsytere og stadig flere netto mottakere vil presset på de offentlige finansene øke.

 

Netto overføringer

Etter alder i 2009. 1000 kroner.