Riktig justering av pensjonistskatt

Stein Dahn er i et innlegg i Aftenposten 4. juni kritisk til forslaget til justeringer i skattereglene for pensjonister. Dahns hovedinnvending synes å være at de foreslåtte lettelsene skal finansieres med økt skatt for pensjonister med høye inntekter. Etter Dahns syn er dette en tvilsom kobling mellom utgifter og inntekter.

Dette er en misforståelse. Det er helt riktig at det ikke er ønskelig å øremerke enkelte inntekter til enkelte utgifter over statsbudsjettet. Men det er det ikke snakk om her. Dette er et spørsmål om hvordan lettelsene ved et nytt skattefradrag for pensjonister med lav inntekt og økt minstefradrag for alle pensjonister skal finansieres, noe Regjeringen har en plikt til å foreslå.

Regjeringens skatteløfte betyr at det samlede skattenivået skal holdes fast. Reduksjon ett sted skal veies opp mot en økning et annet sted. I prinsippet kan derfor hele skattelettelsen hentes inn fra andre steder i skattesystemet. Spørsmålet er hvilke skattytere som skal bidra. Etter vår mening er det ikke urimelig at en del av finansieringen skjer ved at trygdeavgiften på pensjoner økes siden utgifter til pensjoner, omsorg og helsetjenester for eldre er den delen av statsbudsjettet som vil vokse mest i framtiden. Forslaget innebærer for øvrig en skattelette på opp mot 400 millioner kroner for pensjonistene. Dermed er det ikke bare pensjonistene som  bidrar til finansieringen.

Forslagets kjerne er at det er nødvendig å tilpasse de særskilte skattereglene for pensjonister til pensjonsreformen. Innspillene vi har fått viser også at de fleste er enige i dette. De fleste ser det urettferdige i at pensjonister med lav eller middels inntekt må betale høyere skatt enn andre på ekstra inntekt utover pensjonen. Så er det en del uenighet i hvordan denne endringen skal finansieres. Dette har imidlertid ingenting å gjøre med kobling mellom inntekter og utgifter