Riktig og rettferdig pensjonsskatt

Regjeringen har foreslått en ny skatt for AFP- og alderspensjonister som er godt tilpasset både dagens og fremtidens pensjonister. Hensikten er at det skal lønne seg å arbeide og legge til rette for at en kan kombinere pensjon og arbeid på en god måte. Samtidig skaper vi økt rettferdighet og retter opp skjevheter i dagens skatteregler som blant annet er preget av at de er laget i en tid der far jobbet og mor var hjemmeværende.

I 2004 la jeg fram pensjonskommisjonens rapport. Vår oppgave var å gi gode svar på utfordringene som skapes av at stadig flere av oss lever lenger, og sikre at vi tar vare på arbeidskraften som er vår viktigste ressurs. Ved årsskiftet settes pensjonsreformen ut i livet, og med de nye pensjonsreglene blir det nå mulig å kombinere arbeidsinntekt med pensjonsinntekt uten at pensjonen avkortes.

Det er et problem i dag at pensjonister med lav og middels inntekt får høy marginalskatt på arbeidsinntekten pga skattebegrensningsregelen. Mange pensjonister som ønsker å øke arbeidsinnsatsen, må derfor betale relativt mye skatt på denne ekstrainntekten. Disse pensjonistene har også høyere skatt enn andre på sine renteinntekter. Denne urettferdigheten vil vi bøte på og foreslår derfor at

• Dagens skattebegrensningsregel skal erstattes av et nytt, romslig skattefradrag for alders- og AFP-pensjonister. Skattefradraget skal fastsettes individuelt for den enkelte skattyter, uavhengig av ektefelles inntekt.
  
• For å bidra til finansieringen av dette og av forenklingshensyn oppheves særfradraget for alder og trygdeavgiften for pensjonsinntekt økes fra 3 til 4,7 prosent.

Regjeringen har fått mange gode innspill etter høringsrunden om ny pensjonistbeskatning, blant annet fra Pensjonistforbundet. Den viktigste endringen i forslaget er at vi har latt skatteletten omfatte flere pensjonister, og samtidig økt den samlede skatteletten til 1,35 milliarder kroner for norske pensjonister. Men vi beholder også fordelingsprofilen. De med høye pensjoner skal bidra til å gi lettelser for de som har lav eller middels pensjon.

Som en tommelfingerregel vil AFP- og alderspensjonister med under 350 000 kroner i bruttoinntekt få en skattelette. Omlag 60 prosent av AFP- og alderspensjonistene vil få redusert skatt, om lag 10 prosent vil få uendret skatt og om lag 30 prosent får økt skatt med forslaget. Gjennomsnittlig bruttoinntekt for AFP- og alderspensjonister anslås til 289 000 kroner i 2011.

Forslaget vil gi en lettelse i gjennomsnitt for AFP- og alderspensjonistene med bruttoinntekt under 350 000 kroner. Blant disse vil vi finne de fleste forhenværende førskolelærere, sosionomer, barnevernspedagoger, hjelpepleiere, sykepleiere, lærere og adjunkter. En statlig toppleder med en pensjon på 630 000 vil derimot få en økt beskatning på 16 100 kr i året. Dette er en villet politikk, og slik styrker Regjeringen en rettferdig omfordeling i pensjonsbeskatningen.

Lettelsene blir større og skjerpelsene mindre om vi tar hensyn til en del andre faktorer, blant annet verdien av at ektefeller får hvert sitt skattefradrag og at de fleste pensjonister har renteinntekter.

Men mindretallet av pensjonister som får økt skatt, vil fortsatt ha en betydelig skattefordel sammenlignet med lønnsmottakere med tilsvarende inntekt. For eksempel vil en alderspensjonist med 350 000 kroner i pensjon betale nesten 21 400 kroner mindre i skatt enn en lønnstaker med 350 000 kroner i lønn. En alderspensjonist med 600 000 kroner i pensjon vil betale 26 600 kroner mindre i skatt enn en tilsvarende lønnstaker.

For de fleste gifte pensjonister vil forslaget til endringer i skattereglene være en fordel. Dette skyldes at både det nye skattefradraget for AFP- og alderspensjonister og skattebegrensning for uførepensjonister skal fastsettes individuelt. For en liten gruppe pensjonister vil dette likevel være en ulempe. Dette gjelder ektepar der bare den ene er pensjonist og den andre har liten eller ingen annen inntekt. For denne gruppen foreslår vi derfor overgangsregler som for eksisterende pensjonister reduserer skatteskjerpelsen slik at de ikke kommer i en vanskelig situasjon.

Når skattekortene for 2011 sendes ut, vil de fleste være tilpasset de nye reglene. Dette gjelder blant annet alle som per oktober 2010 mottar alderspensjon eller AFP utbetalt fra NAV. For enkelte mottakere av AFP fra private og offentlige pensjonskasser vil imidlertid skattekortet ikke være tilpasset de nye reglene. Disse vil bli gjort oppmerksom på dette ved at de får informasjon om de nye reglene sammen med skattekortene, slik at de selv kan endre skattekortet om det er nødvendig.

I debatten etter at forslaget ble lagt fram har det svirret mange tall i mediene, og mange kan ha blitt forvirret og usikre. Som pekt på over kan de fleste være trygge på at endringene vil medføre skattelettelser, eller små forandringer i skjerpende retning. De som får økt skatt bør ha økonomisk rygg til å bære det. Like viktig er det å understreke at dette er en nødvendig reform. Pensjonsreformen har vært varslet i snart 10 år, og endringene er en nødvendig tilpasning som skal bidra til en tryggere økonomisk framtid for oss alle.