Skattedirektoratets fullmakt til nedleggelse av små skattekontor

1. Innledning
Først av alt - takk for invitasjonen! Jeg er glad for å kunne være til stede på denne samlingen for avdelingsledere og regionale tillitsvalgte i Skatteetatens landsforbund (SKL). Som jeg sa da jeg møtte sentrale og regionale tillitsvalgte i SKL i april i år – SKL er en viktig tjenestemannsorganisasjon i den viktigste offentlige etaten vi har.

I april tok jeg blant annet opp at offentlige tjenester i dominerende grad finansieres av de direkte og indirekte skatter som fastsettes og innkreves av skattemyndighetene, og at det derfor er helt fundamentalt at vi har en velfungerende skatteforvaltning som kjennetegnes av høy legitimitet og høy effektivitet. Jeg er invitert hit i dag for å innlede og delta i dialog om fullmakten Skattedirektoratet har fått til å legge ned små skattekontor. Dette er en sak som i høyeste grad omhandler både etatens legitimitet og effektivitet. 
Jeg vil starte med en innledning til dette temaet, og ser frem til å høre deres tanker og spørsmål i sakens anledning etterpå.  I innledningen vil jeg komme inn på bakgrunnen for fullmakten, hva fullmakten faktisk innebærer og hvilke føringer vi har lagt til grunn for fullmakten.

2. Bakgrunnen for fullmakten
Jeg vil starte med å si litt om bakgrunnen for fullmakten Regjeringen har gitt Skattedirektoratet.

Dagens regioninndeling er som dere alle vet et resultat av ROS. Et av de viktigste formålene med ROS var å bygge større, mer robuste og spesialiserte fagmiljøer som kan håndtere stadig mer komplekse oppgaver. De regionale skattekontorene har landsdekkende vedtaksmyndighet på samtlige av etatens forvaltningsområder. Dette gir mulighet for spesialisering, samling av oppgaver og etablering av landsdekkende funksjoner. ROS har også medført økt arbeidsdeling mellom regionene, for eksempel er likningen av Oslos borgere i hovedsak flyttet til Skatt nord.

Skatteopplysningen ble samtidig etablert i Leikanger som en landsdekkende enhet direkte underlagt Skattedirektoratet. Skatteopplysningen veileder og gir service til skattytere innenfor alle etatens virksomhetsområder, uavhengig av skattyters geografiske tilhørighet. Videre tilrettelegger innføring av nytt landsdekkende system for likning for mer effektiv saksbehandling og gir bedre muligheter for rasjonell oppgavedeling på tvers av kontorenhetene, samt mer elektronisk samhandling med publikum.

Skatteetaten har i dag 259 skattekontorenheter, og av disse har 126 kontorer færre enn fem ansatte. Med til sammen 162 ansatte, i alt 153 årsverk, er disse kontorene preget av begrensede ressurser og små, sårbare fagmiljøer. Gjennomsnittlig har disse kontorene i underkant av 1,3 ansatte pr. kontor. Mer enn 100 av kontorene har to, en eller null ansatte.  Etterspørsel og kvalitet på tjenestetilbudet ved små skattekontor varierer. Hvilke tjenester som leveres, og tilstedeværelse i form av åpningstider er ikke standardisert eller enhetlig definert.
 
Skatteetaten har foretatt et kartleggingsarbeid av etatens samlede tjenestetilbud. Kartleggingen dokumenterer at de små skattekontorene har en lav besøksfrekvens. Det er nærliggende å tro at det i hovedsak er eldre skattytere som bruker skattekontorene, men kartleggingen viser at de små skattekontorene først og fremst blir besøkt av aldersgrupper som ellers burde være kjernegruppe for bruk av alternative kanaler.

Å sikre målrettet informasjon og veiledning er utfordrende og viktig for etaten, og jeg vet at det arbeides kontinuerlig med videreutvikling av etatens tjenestetilbud til publikum. Etatens målsetting er å skape et forutsigbart, stabilt og målrettet tjenestetilbud som er tilpasset skattyternes behov.

Som dere vet, leverer skatteetaten i hovedsak sitt tjenestetilbud gjennom tre kanaler; stedlige kontorer, Skatteopplysningen og elektroniske kanaler. Bruken av de to sistnevnte har økt sterkt de senere årene. Brukerundersøkelser viser at skattyterne verdsetter og ønsker flere elektroniske tjenester, og at brukertilfredsheten med Skatteopplysningen er høy hos lønnstakere og hos næringslivet.

Som jeg var inne på sist jeg møtte dere - I Finansdepartementet har vi klare forventninger til at ROS vil bidra til at skatteetaten opptrer og handler som ”en etat”. Jeg tenker særlig på betydningen av at likebehandlingsprinsippet etterleves, og at skattyter får samme svar på et spørsmål uavhengig av hvilken kanal, og eventuelt hvilket kontor en henvender seg til. Ensartet behandling av like saker er også noe Riksrevisjonen flere ganger har påpekt som en nødvendighet å bedre i skatteetaten. Vi ser også mange medieopplag som viser at det reageres sterkt på forskjellsbehandling av sammenlignbare tilfeller.

Stadig mer komplekse problemstillinger gjør at skatteetatens medarbeidere trenger å være i større fagmiljøer for å kunne gi tilfredsstillende tilbakemeldinger til skattyterne. Utstrakt bruk av elektroniske hjelpemidler løser ikke utfordringen med små fagmiljø alene. Dette gjelder også problemstillinger som i utgangspunktet ikke er så komplekse, men som er på områder med hyppige regelverksendringer. Færre, men større fagmiljøer i distriktene vil styrke kvaliteten og likebehandlingen i skatteetatens saksbehandling og veiledningstjeneste.  Det er også mitt inntrykk at de aller fleste medarbeidere i etaten ønsker å jobbe i et større fagmiljø.  

Min konklusjon av forholdene jeg nå har vært innom, er at dagens organisering med svært mange små kontorer er hemmende for å kunne utvikle og tilby en hensiktsmessig tjenesteutøvelse overfor publikum. Formålet med fullmakten Regjeringen har gitt, er således først og fremst å øke kvaliteten på skatteetatens tjenestetilbud. Samtidig skal vi ikke underslå at dagens kontorstruktur er kostnadskrevende, selv om det ikke er et hovedpoeng i denne sammenheng. I tillegg er det som dere vet, spesielle utfordringer både for medarbeidere og ledere ved at små kontorer ofte er fjernledet.

Etaten står også overfor en større demografisk endring, hvor mange ansatte ved småkontorene nærmer seg pensjonsalderen. Etatens aldersdemografi er et element som gjør det hensiktsmessig å foreta tilpasninger i organisasjonen nå. Når eldre medarbeidere på små kontor slutter, kan det være vanskelig å rekruttere medarbeidere med rett kompetanse til disse små fagmiljøene.

3. Hva fullmakten faktisk innebærer
Så til helt konkret hva denne fullmakten faktisk innebærer. Regjeringen har gitt Skattedirektoratet fullmakt til å legge ned skattekontor med opp til fire -  altså færre enn fem - ansatte. Som jeg var inne på er det i dag 126 slike skattekontor. Fullmakten gjelder alle disse skattekontorene, men det er opp til Skattedirektoratet å vurdere hvor mange kontorer som faktisk skal nedlegges. Det er ikke gitt noen føringer på hvor lang tid skatteetaten skal bruke på denne gradvise omstruktureringen.

Jeg tror for ordens skyld det kan være lurt at jeg forsøker å oppklare noe som må være en misforståelse.

I statsbudsjettet for 2011 står det at ”Skattedirektoratet (har) fått fullmakt til å legge ned mindre skattekontorer. De fleste av disse kontorene har to eller færre ansatte”. Det kan virke som at noen har tolket dette til at fullmakten bare gjelder kontorer med to eller færre ansatte. Omtalen av fullmakten i statsbudsjettet angir imidlertid ikke en konkret definisjonen av mindre skattekontor, men er en ren beskrivelse av at de fleste av de mindre skattekontorene har to eller færre ansatte. Når 104 av 126 mindre skattekontor har to eller færre ansatte, må dette sies å være en treffende beskrivelse. Fullmakten er derfor helt i tråd med det som fremgår av Finansdepartementets budsjettproposisjon.
 
Ved nedlegging av små skattekontor vil skatteetaten få reduserte kostnader til kontordrift som husleie, renhold, strøm og IT-drift. I tillegg vil det over tid komme innsparinger ved bemanningsreduksjon. Dette vil hovedsakelig komme når medarbeidere går av med pensjon, eller ved at enkelte medarbeidere ikke takker ja til tilbud om jobb ved et annet kontor.

For 2011 reduseres skatteetatens budsjett med 20 mill. kroner som følge av kontornedleggelsene. Jeg har registrert at flere tjenestemannsorganisasjoner er bekymret for at skatteetaten vil ha problemer med å realisere budsjettkuttet på 20 mill. kroner uten å gå til oppsigelser. Til dette vil jeg først kommentere at beregningene av budsjettkuttet er gjort i samarbeid med Skattedirektoratet, og er således ikke ”tredd nedover” etaten. Det er også en klar forutsetning for fullmakten og budsjettkuttet at dette ikke skal føre til noen oppsigelser.

Vi er selvfølgelig klar over at kontornedleggelsene i en overgangsfase kan medføre ekstra utgifter som følge av nødvendige omstillingsvirkemidler, som blant annet overgangsstøtte i forbindelse med pendling og eventuell økonomisk støtte til de ansattes flytting. Det kan heller ikke utelukkes at noen vil søke om ventelønn. På sikt er innsparingspotensialet ved kontornedleggelsene større enn 20 mill. kroner, uten at dette nødvendigvis vil medføre ytterligere kutt i etatens rammer.   

Vi er også i en situasjon hvor det største opposisjonspartiet på Stortinget har lagt frem et forslag til alternativt statsbudsjett for 2011 med et kutt på skatteetaten på – hold dere fast – 645 millioner kroner. I lys av dette er det viktig at også den rødgrønne regjeringen viser at vi kan effektivisere offentlig sektor. 

4. Hvilke føringer som følger med
Så vil jeg komme nærmere inn på hvilke føringer som følger med fullmakten. I skatteetatens foreløpige tildelingsbrev for 2011 gir departementet en rekke føringer for gjennomføring av kontornedleggelsene;

For det første:

• Ingen ansatte skal sies opp, og ansatte ved berørte kontorer skal få tilbud om arbeid ved annet kontor innen regionen. Det vil i de aller fleste tilfeller være naturlig at dette blir ved nærmeste skattekontor.
• Skatteetaten skal utarbeide en plan for hvert kontor som berøres, og i denne sammenhengen skal etaten ta hensyn til den enkelte ansattes situasjon og ønsker. Dette må også ses i sammenheng med aldersdemografien ved kontorene.
• Tiltakene skal selvfølgelig gjennomføres i dialog med ansattes tillitsvalgte.

Videre skal:

• nedleggelse av skattekontorer ikke føre til økt sentralisering til de største byene,
• og  skatteetaten må ha dialog med berørte kommuner om serviceavtale eller annen form for lokalt servicetilbud. 

Disse føringene vil også bli tatt inn i endelig tildelingsbrev for 2011. Finansdepartementet har ikke gitt noen føringer på hvor lang tid skatteetaten skal bruke på denne gradvise omstruktureringen.

Et viktig stikkord i disse føringene er fleksibilitet. Fullmakten og føringene legger opp til at etaten kan planlegge og gjennomføre en gradvis omstrukturering av kontorstrukturen.  Som jeg var inne på, skal skatteetaten utarbeide en plan for hvert kontor som berøres, og i denne sammenhengen skal etaten ta hensyn til hver enkelt ansatts situasjon og ønsker. Her kan jeg komme med et eksempel. Ved et skattekontor med én ansatt som har et drøyt år til pensjonsalder, vil det være naturlig å vente med nedlegging til denne ansatte slutter. Den ansatte slipper da belastningen ved å skifte arbeidssted, samtidig som etaten ikke vil ansette en ny i samme stilling siden. 

Vi må også huske på at det er mange ansatte som ønsker seg større og mer utfordrende fagmiljøer. I dag er det også en god del kontorer som bare er åpne deler av uka, og hvor de ansatte må reise fra andre kontor for å bemanne disse. 

Når det gjelder tjenestetilbudet for skattyterne skal skatteetaten ha en god prosess med berørte kommuner, og blant annet drøfte et samarbeid om hvilke informasjonstjenester som skal etableres, for eksempel ved skatteoppkreverkontoret eller kommunale servicekontor.  Dette kan for eksempel gjøres gjennom en serviceavtale, slik det er for mange mindre kommuner i dag. I spesielle pressperioder, for eksempel før innlevering av selvangivelse, kan det være aktuelt at medarbeidere fra skatteetaten har stands på sentrale steder i kommuner. Det er imidlertid Skatteopplysningen og etatens internettside som er etatens primære informasjonskanaler. For 2011 vil det for øvrig bli bevilget midler til oppstart av en nødvendig modernisering av ”skatteetaten.no”.

Det har vært relativt stille om denne saken i media, men jeg har registrert at noen mener det er grunn til å stille spørsmål om hva Regjeringen vil med utviklingen av offentlig sektor og statlige arbeidsplasser i distriktene. Jeg har også sett at det er stilt spørsmål ved om Regjeringen nå går vekk fra forutsetningen om at skatteetaten fortsatt skal ha en desentralisert kontorstruktur og at politikerne med dette har gitt fra seg muligheten til å påvirke lokaliseringen av statlige arbeidsplasser i distriktene. For å ta det siste først; Dersom Skattedirektoratet har forslag om endringer i kontorstruktur for kontorer med fem eller flere ansatte må dette fortsatt forelegges Finansdepartementet, hvor saken vil avgjøres av politisk ledelse.  Jeg kan forsikre dere om at jeg ikke har fått signaler om at det foreligger slike planer.

Som dere vet, har skatteetaten gjennom mange år arbeidet for å utjevne arbeidsbelastningen i etaten og samtidig skape levedyktige fagmiljøer i distriktet, blant annet gjennom flytting av er likningen av Oslos borgere til Skatt Nord. Kontorene med fire eller færre ansatte er spredt rundt hele landet, og nedleggelse vil ikke medføre særlige skjevheter i etatens tilstedeværelse i de ulike regionene. Ved nedlegging av slike små kontor, skal skatteetaten legge opp til å styrke nærliggende kontor. På denne måten bygges det opp større og mer robuste fagmiljøer i distriktene.

Forutsetningen om desentralisert kontorstruktur ligger fast – det vil fortsatt være 133 skattekontorer fordelt over hele landet dersom skatteetaten velger å legge ned alle kontorer med fire eller færre ansatte. 

5. Avslutning
Det er viktig at Skattedirektoratet følger de føringene vi har gitt, og Finansdepartementet vil derfor følge prosessen med nedleggelse av mindre skattekontor tett.  I foreløpig tildelingsbrev for 2011 står det at Finansdepartementet vil ha en regelmessig oppfølging av saken, eksempelvis i de kvartalsvise kontaktmøtene med skattedirektøren. Skattedirektoratet skal også rapportere om status for arbeidet i årsrapport og halvårsrapport for 2011.
Skattedirektøren har forsikret meg om at han er svært opptatt av å bruke den tid som trengs for å få en smidig prosess med ansatte og berørte kommuner.

Skattedirektoratets fullmakt gjør at etaten kan planlegge og gjennomføre en gradvis omstrukturering av kontorstrukturen, samtidig som det vil la seg gjøre å gjennomføre endringene uten oppsigelser. Nedleggelse av de aller minste skattekontorene er først og fremst et godt grep for å sikre bedre kvalitet i etatens oppgaveløsning. Som jeg var inne på i innledningen, vil dette i sin tur bidra til økt likebehandling av skattytere og økt legitimitet for etaten. Tiltaket vil også bidra til å bedre etatens effektivitet. Som dere vet, er dette områder hvor vi ser stadig strengere krav fra omverdenen.

Jeg vil avslutte med å gi honnør til alle i skatteetaten – dere gjør en veldig god jobb! Det er godt å vite for oss i Finansdepartementet at vi har en skatteetat med så dedikerte og kompetente medarbeidere.  Det er også godt at vi har tjenestemannsorganisasjoner som har konstruktive innspill, og som bidrar til at vi har en moderne skatteforvaltning som kan ligge i forkant av samfunnsutviklingen.

Takk for oppmerksomheten! Nå hører jeg gjerne om hvilke tanker dere har om temaet og vil forsøke å besvare spørsmål så langt tiden strekker til.