Upresist om subsidier

I DN 11 desember kritiserer Line Henriette Hjemdal Regjeringen for å subsidiere CO2-utslipp. Temaet er viktig, men Hjemdals kritikk er ikke særlig presis.

Det er ikke riktig som Hjemdal skriver, at Kårstø får alle sine kvoter gratis. Ved full driftstid får Kårstø under 30 prosent av kvotene gratis, resten må de kjøpe. I det europeiske kvotesystemet tildeler Norge færre gratiskvoter enn noe annet land.

Hjemdal skriver at Kårstø og Mongtad har lav CO2-avgift. Men det er bare halve historien. Disse anleggene er nemlig underlagt dobbelt virkemiddelbruk: de har både kvoteplikt og betaler CO2-avgift. 

Det fins argumenter mot gratiskvoter, men økte utslipp gir de ikke. Kvotepliktige bedrifter har et økonomisk motiv til å redusere utslippene, selv om kvotene er tildelt gratis. Gratiskvoter er derfor noe annet enn subsidier som gir en negativ pris og stimulerer til utslipp, f eks ved direkte støtte. Norge har lite av slike ordninger. Tvert imot har vi en positiv pris på mer enn 70 prosent av våre utslipp. Det er mer enn de fleste andre land.

Globalt er likevel fossile subsidier  et stort problem. Omfanget er størst i uland, men slike subsidier forekommer også i iland. Gruppen for klimafinansiering, som statsministeren nylig ledet, anslo at avvikling av fossile subsidier i iland kan frigjøre opp mot USD 10 mrd årlig til klimatiltak i uland.  Dette bør være en høyt prioritert oppgave for verden det neste tiåret. I en slik sammenheng er Hjemdals engasjement positivt.