Velferd for alle generasjoner

De foreslåtte endringene i pensjonsskatten er forslag som skal bidra til at både dagens og fremtidens pensjonister skal få en tryggere økonomisk framtid. To innlegg i Bergens Tidende 21. oktober kritiserer meg imidlertid for å behandle pensjonistene dårlig, og de fortjener et svar.

I 2004 la jeg fram pensjonskommisjonens rapport. Vår oppgave var å gi gode svar på utfordringene som skapes av at stadig flere av oss lever lenger, og sikre at vi tar vare på arbeidskraften som er vår viktigste ressurs. For vårt velferdssamfunn står overfor en formidabel utfordring som krever en sterk økonomisk rygg å bære.

At levealderen er høy i Norge er noe jeg er glad for, og Regjeringens mål er en eldreomsorg som sikrer de eldre et verdig liv, valgmuligheter, respekt og privatliv. Men vi må også kunne snakke høyt om de utfordringene økt levealder medfører, uten at det betyr at vi gjør pensjonistene til syndebukker. Vi må innrette oss slik at vi også i framtiden kan sikre at vi har et godt velferdstilbud i alle livets faser, fra barnehage og skole som ung til pleie og omsorg som gammel. Dette ansvaret er det jeg kaller generasjonskontrakten.

Så vil mange peke på Statens pensjonsfond utland (SPU) og si at der er det penger nok til alle gode formål. Regjeringen bruker avkastningen av SPU, men oljeformuen må forvaltes med omhu slik at også fremtidige generasjoner kan få glede av den. Det er også viktig å huske på at alle oljeinntektene ble brukt løpende fram til mai 1996, da det første innskuddet i Oljefondet kom. Pengene ble blant annet brukt til å styrke velferd og omsorg i kommunene. Derfor er det viktig å huske på at arbeidskraften vår betyr ti ganger så mye som oljeformuen. Dersom vi over tid klarer å øke avkastningen av arbeidskraften med bare en prosent, vil det matematisk tilsvare en realavkastning av oljeformuen på hele 10 prosent. Vi må altså ta vare på arbeidskraften slik at denne kan bidra til å finansiere velferden til både unge og gamle. 

Ved årsskiftet settes pensjonsreformen ut i livet, og med de nye pensjonsreglene blir det nå mulig å kombinere arbeidsinntekt med pensjonsinntekt uten at pensjonen avkortes. Samtidig skaper vi økt rettferdighet og retter opp skjevheter i dagens skatteregler. Som en tommelfingerregel vil AFP- og alderspensjonister med under 350 000 kroner i bruttoinntekt få en skattelette. Om lag 60 prosent av AFP- og alderspensjonistene vil få redusert skatt, om lag 10 prosent vil få uendret skatt og om lag 30 prosent får økt skatt med forslaget. Økningen av trygdeavgiften er tatt med i disse regnestykkene. Det er altså ikke slik at økningen i trygdeavgiften vil spise opp deler av skatteletten.

AFP- og alderspensjonistene som får redusert skatt får en samlet lettelse på knapt 2,8 milliarder kroner. Pensjonistene med høyest inntekt skal bidra til denne skatteletten, men det gjør også resten av Norges befolkning i og med at 1,35 milliarder kroner betales av alle gjennom ulike skatte- og avgiftsøkninger.

Det nye systemet for å fastsette ligningsverdien av boliger får også kritikk. Selv om ikke systemet er perfekt, er det mye mer rettferdig enn det det erstatter. Endringen fører ikke til større skattebyrde for hverken befolkningen generelt eller pensjonister spesielt. På grunn av økte bunnfradrag i formuesskatten er det tvert imot snakk om en samlet skattelette på 760 millioner kroner. Totalt vil 120 000 færre enn i dag betale formuesskatt. Endringer i formuesskatten siden 2005 har gitt pensjonister en lettelse i denne skatten på om lag 500 millioner kroner. Minstepensjonen har også økt betydelig.

Dagens regjering ønsker at alle eldre skal få oppleve en verdig alderdom. Med forslag om ny pensjonsbeskatning bidrar vi til dette gjennom at flere eldre vil oppleve at de får skattelette og dermed en tryggere økonomisk hverdag.