Villedende om veileder

NSBs kommunikasjonsdirektør Anne Rygg bommer når hun i Aftenposten 2. juni anklager Finansdepartementet for dårlige metoder for beregning av samfunnsøkonomisk nytte. Det er NSBs eier – Samferdselsdepartementet – som etablerer detaljerte forutsetninger for utførelse av samfunnsøkonomiske analyser i jernbaneprosjekter. Analysene er uansett ikke styrende for de totale bevilgningene til jernbanen. Ryggs påstand om at ”det er matematikerne som stopper politikerne” framstår derfor som noe underlig. 
 
Det er etablert en arbeidsdeling mellom Finansdepartementet og fagdepartementene ved beregning av samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Finansdepartementet er ansvarlig for de generelle retningslinjene for samfunnsøkonomiske analyser. Innenfor disse retningslinjene fastsetter berørt fagdepartement eller etat de forutsetninger som skal legges til grunn inkludert blant annet avkastningskrav (kalkulasjonsrente), verdien av brukernes tidsbesparelser og prosjektets varighet. På denne bakgrunn har Samferdselsdepartementet besluttet at avkastningskravet for bruk i nytte-kostnadsanalyser innen transportsektoren settes til 4,5 prosent per år.
 
Samferdselsdepartementet har opplyst at de, i samarbeid med transportetatene, ser nærmere på hvordan ringvirkninger trekkes inn i analysene, samt lengden på analyseperioden. I henhold til Finansdepartementets veileder i samfunnsøkonomiske analyser kan ringvirkninger tas med i analysen i den grad de gir et bidrag til netto verdiskaping. Veilederen gir et grunnlag for å fange opp slike nytteeffekter i beregningene. Samferdselsdepartementet har også opplyst at et stort verdsettingsprosjekt knyttet til verdien av blant annet tidsbesparelse er i sluttfasen. De vil snart ha nye, oppdaterte tidsverdier og andre verdsatte størrelser som skal inngå i nytte-kostnadsanalysene.
 
De samfunnsøkonomiske analysene er ikke styrende for de totale bevilgningene til samferdsel, men kan ha innvirkning på hvilke samferdselsprosjekter som blir prioritert. Denne Regjeringen har lansert et kraftig løft for både veg og jernbane i Norge. Gjennom Nasjonal transportplan 2010-2019 tar Regjeringen sikte på å bruke i alt 322 milliarder kroner over statsbudsjettet til utbygging, drift og vedlikehold av veg- og jernbanenettet, og til tiltak i havner og farleder. Dette er 100 milliarder kroner eller 45 prosent mer enn planrammen i Nasjonal transportplan 2006-2015, som ble lagt fram av Bondevik II-regjeringen.