Feil om svensker i Norge

Professor Olle Törnquist påstår i DN 11. februar at den nordiske skatteavtalen regulerer bostedregistrering. Det er ikke riktig. 
 
Bostedsregistrering av svenske arbeidstakere i Norge har kommet på dagsordenen som følge av at Skattedirektoratet har innført nye rutiner for identitetskontroll ved utstedelse av skattekort til personer med D-nummer. Rutineendringene medfører bedre kontroll av bostedsregistreringsreglene, som sier at opphold i Norge av minst seks måneders varighet regnes som bosetting. Arbeidsinnvandrere fra for eksempel Sverige skal ansees som registreringsmessig bosatt i Norge, selv om de beholder sitt svenske hjem og besøker dette regelmessig. Dagpendlere, som ikke har bopel i Norge, skal ikke ansees som bosatt her.
 
Saken dreier seg altså regler for bostedsregistrering, som går fram av lov og forskrift om folkeregistrering. Skatt reguleres av selvstendige lovregler og skatteavtaler.
 
Finansdepartementet vil se nærmere på om det kan være aktuelt å endre de norske reglene om bostedsregistrering. Vi har nå satt ned en arbeidsgruppe som skal vurdere endringer, særlig med sikte på familiependlere. Både midlertidige strakstiltak og varige endringer skal vurderes, men de må ligge innenfor det handlingsrommet vi har etter EØS-regelverket og den nordiske konvensjonen om flytting. Svenske ukependlere vil kunne fortsette som før inntil arbeidsgruppen har konkludert. I tillegg har vi tatt kontakt med svenske myndigheter for å få mer informasjon om svenske erfaringer om registreringsforhold, og om svenske konsekvenser av norsk registrering.

Se også:

• Strakstiltak for svenske pendlere
• Bostedsregistrering av svenske arbeidstakere i Norge