Den økonomiske politikken virker

Med revideringen av budsjettet tar Regjeringen temperaturen på norsk økonomi, og sikrer at vi gjennomfører årets budsjett på en riktig måte til beste for nasjonen Norge. Termometeret viser at det går bra i landet, men at vi må passe på så det ikke blir for høy temperatur og dermed en særnorsk renteoppgang som styrker kronekursen og setter arbeidsplasser i fare.

Det beste tegnet på at Regjeringens politikk lykkes er at flere er i arbeid. Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, og flere og flere tar nå del i arbeidslivet. Ledigheten er nå på om lag 3 prosent av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene og langt under nivået i de fleste andre industriland. Mange land opplever en sterk svekkelse av offentlige finanser etter finanskrisen. Bare det å stoppe den sterke veksten i statsgjelden krever store innstramminger i budsjettene. Skal gjelden bringes tilbake til nivåene fra før finanskrisen, må det enda sterkere lut til. I mange europeiske land opplever folk nå kutt i velferdsordningene, og situasjonen forverres i takt med at befolkningen aldres og dermed krav om økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg.

Norge har en åpen økonomi, og vi kan ikke hindre at internasjonale kriser berører oss og våre arbeidsplasser. Vårt viktigste forsvarsverk mot kriser som kommer utenfra, er orden i egen økonomi. Dette høstet vi frukter av under finanskrisen. Styring etter sunne økonomiske prinsipper kan forebygge at vi påfører oss selv kriser. For å kunne møte kriser bygger vi opp reserver i gode tider, som vi bruker til å dempe virkningen av nedturer i økonomien. Handlingsregelen for bruken av oljeinntekter legger grunnlag for dette. Denne regelen sier at vi i det enkelte års statsbudsjett normalt skal bruke 4 prosent av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Slik sikrer vi en bruk av oljeinntektene som bærer over tid. Samtidig bygger vi opp reserver for kommende generasjoner.

Handlingsregelen åpner også for å bruke budsjettet aktivt i år med konjunkturtilbakeslag, men da må bruken av oljeinntekter ligge under forventet avkastning i år med høy aktivitet og press i økonomien. Regjeringen brukte denne handlefriheten aktivt i 2009 og 2010 til å dempe det internasjonale tilbakeslagets negative virkninger på norsk økonomi. Dette lyktes vi godt med.  Vi merker krisen langt mindre enn landene rundt oss.

Siden sommeren 2009 har det igjen vært god vekst i norsk økonomi. Etter hvert har også sysselsettingen tatt seg opp, og arbeidsledigheten har begynt å falle. Utfordringen framover er å holde igjen oljepengebruken slik at vi tar vare på disse gode resultatene og unngår et for høyt kostnadsnivå.

Norges Bank har nå satt opp styringsrenten til 2¼ prosent. Dette var den fjerde renteøkningen siden bunnivået sommeren 2009. Banken har varslet at renten gradvis vil bli økt mot et mer normalt nivå to-tre år fram i tid. Norges Bank har samtidig advart mot at for høy bruk av oljeinntekter isolert sett vil bidra til at renten i Norge må settes høyere enn det som ellers ville vært tilfellet. Rentenivået i Norge ligger allerede klart høyere enn hos våre handelspartnere. Det vil trolig ta lang tid før rentenivået hos våre handelspartnere er tilbake på et normalt nivå. En vesentlig raskere innstramming i pengepolitikken i Norge enn i andre land vil øke risikoen for at krona styrker seg ytterligere. Det vil ramme eksportindustrien hardt fordi varene de selger til utlandet blir dyrere, samtidig som norske produsenter taper i konkurransen med utenlandske varer på hjemmemarkedet. Dermed settes en rekke arbeidsplasser over hele landet i fare. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken vil vi lette presset på renta og på kronekursen, og dermed også på konkurranseutsatt sektor. Slik trygger vi arbeidsplasser.

Ved å holde igjen i bruken av oljepenger blir det også lettere å møte de økte utgiftene til pensjoner, omsorg og helse som vi vet følger med aldringen av befolkningen. Vi må ikke te oss slik i dag at det reduserer mulighetene for generasjonene som kommer etter oss.