Et budsjett for krevende økonomiske tider

Verden rundt oss er preget av usikkerhet og utsikter til lav vekst. Arbeidsledigheten har bitt seg fast på et høyt nivå. Mange land har store underskudd i budsjettene og en kraftig økning i offentlig gjeld. Finanskrisen fra 2008 og 2009 er ikke over, men viser seg i nye klær.

Store ubalanser i boligmarkeder i USA og flere andre land førte for tre år siden til krise i det finansielle systemet. Kraftige tiltak fra myndigheter verden over hindret at det finansielle systemet brøt sammen. Finanskrisen førte likevel til det kraftigste økonomiske tilbakeslaget siden den andre verdenskrigen. Svake konjunkturer, aktiv finanspolitikk og - for noen land - også betydelig støtte til banker og andre finansinstitusjoner ga store budsjettunderskudd. Bruttogjelden for offentlig forvaltning i industrilandene har gått kraftig opp.

I enkelte euroland er gjelden nå så stor at det stilles spørsmål ved om de evner å betale renter og avdrag på lånene. Det internasjonale valutafondet (IMF), EU og Den europeiske sentralbanken har gått inn med omfattende støttetiltak til Hellas, Portugal og Irland. Disse landene er i praksis utestengt fra å ta opp lån i markedet. Banker i euroområdet kan bli utsatt for betydelige tap dersom ett eller flere euroland ikke greier å betjene sin gjeld. Bankers lånekostnader har gått opp, og aksjekursene har falt den siste tiden. Det internasjonale valutafondet har advart mot at europeiske banker har for liten egenkapital og enkeltbanker er i vansker.

I Europa ser vi nå et negativt samspill mellom banker og statsfinanser. Svake statsfinanser gir verdifall på statslån og fare for banktap. Dette gir dyrere finansiering for bankene. De må derfor stramme inn på sin kredittgiving, noe som bremser den økonomiske veksten. Statsinntektene vil da gå ned, og det blir enda mer krevende å håndtere stor statsgjeld, som gir ytterligere verdifall på statslån. Tap i bankene kan gi økt behov for statlig kapitaltilførsel til bankene, men svake statsfinanser reduserer statenes evne til å finansiere kapitaltilførsel. Dette kan ytterligere svekke tilliten til bankene og forsterke det negative samspillet. Situasjonen er derfor svært krevende.

Norge skiller seg ut i dette landskapet, med høy aktivitet og lav arbeidsledighet. I tillegg har vi sterke statsfinanser. Det er utsikter til sterk vekst i investeringene i oljenæringen og i boliger. Det kan gi fortsatt god vekst framover. Vår jobb er å trygge arbeidsplasser i en usikker tid. Men vi er avhengig av at situasjonen i Europa og i USA ikke går fra vondt til verre. Vi vil også bli rammet om det skjer. Et tilbakeslag ute vil påvirke oss på flere måter:

• Lavere eksport og redusert aktivitet i konkurranseutsatte næringer. Et høyt kostnadsnivå i Norge gjør konkurransesituasjonen ekstra krevende når etterspørselen faller. I 2010 var de gjennomsnittlige timelønnskostnadene for ansatte i industrien over 50 prosent høyere i Norge enn hos konkurrenter i EU. Gunstig prisutvikling har de siste årene dempet presset på lønnsomheten i norske bedrifter. Nå må vi ta høyde for at priser også kan gå ned.
  
  
• Med et fall i oljeprisen, kan investeringsviljen på norsk sokkel gå ned. Det vil gi store ringvirkninger også i fastlandsøkonomien Nettopp aktiviteten i petroleumssektoren har bidratt til å stabilisere norsk økonomi Da aktiviteten industrilandene falt sammen, bidro fortsatt høy vekst i framvoksende økonomier til å holde etterspørselen etter olje oppe. En svikt i europeiske lånemarkeder vil påvirke norske banker og deres kunder.

Dette er bakteppet for det budsjettet Regjeringen la fram den 6. oktober. Budsjettet er tilpasset den økonomiske situasjonen vi er i. Vi følger handlingsregelen og har orden i eget hus. I urolige tider er forutsigbarhet enda viktigere enn ellers.

Vi følger nøye med på utviklingen, og er beredt til å legge om kursen hvis det blir nødvendig. Men hvilken kurs som er riktig, er helt avhengig av hvilket vær vi kommer ut for. Å øke bruken av oljeinntekter er for eksempel ikke et godt svar dersom konkurranseutsatt sektor rammes av lavere priser og sterkere krone.

Ingen vil nå klare å forutse fullt ut hva som kan skje. Desto viktigere blir det å ha høy beredskap og ha tenkt nøye gjennom hvilke valg en vil ta i en gitt situasjon.

En lærdom fra krisen i Europa, er hvor viktig det er å holde orden i statsfinansene. Budsjettet bidrar til det. Men det er ikke nok. En annen lærdom er hvor viktig det er å kunne trekke sammen. I og på tvers av land. Også tidligere har vi vært oppe i krevende situasjoner, med fallende aktivitet og stigende arbeidsledighet. Lederskap og godt samarbeid mellom myndighetene, partene i arbeidslivet og næringslivet var da viktig. Solidaritetsalternativet fra tidlig på 90-tallet er ett eksempel på det. Krisehåndteringen i 2008 et annet. Usikkerheten er stor om utviklingen framover. Ansvarlighet og samarbeid er viktig for å møte de utfordringer som vil komme.