Fremleggelse av ny handlingsplan mot økonomisk kriminalitet

Med forbehold om endringer
under fremføringen

God morgen alle konferansedeltagere!

Det er en stor glede for meg å være til stede her på BI på Holdningskonferansen for oss som er opptatt av svart økonomi. I kampen mot den svarte økonomien er det viktig å skape oppmerksomhet rundt gode holdninger. Dette kan være med å påvirke at vi får en sunn og seriøs nærings- og samfunnsøkonomi. Holdningsskapende arbeid er en jobb som dere arrangører tar på alvor. 

Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ) er en unik organisasjon med representanter fra sentrale parter i arbeids- og næringslivet og skatteetaten. Det er særdeles fortjenestefullt at dere har slått dere sammen med Handelshøyskolen BI, som er en av de største utdanningsinstitusjoner i Norge, og med Embetsmannsutvalget mot økonomisk kriminalitet (EMØK). Bl.a. blir det da slike flotte konferanser om ulike temaer knyttet til holdninger og svart økonomi.

Det er mange interessante temaer som står på programmet i dag, så jeg skjønner hvorfor arrangørene har klart å samle så mange av dere som til daglig arbeider med temaer relatert til svart økonomi og økonomisk kriminalitet. Terje Moland Pedersen og jeg selv setter stor pris på å ha fått denne anledningen til å legge fram den nye handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet. 

Det sier seg selv at vi ikke tar sikte på å foreta noen fullstendig gjennomgang av innholdet i planen her. Vi nøyer oss med å markere fremleggelsen og gi noen hovedpunkter. Vi har også med oss en del eksemplarer av planen som vi håper dere har lyst til å ta med dere. 

Siden 1992 er det blitt lagt fram fire handlingsplaner mot økonomisk kriminalitet. Planen vi legger fram i dag blir den femte i rekken. Ideelt sett kunne man tenke at det etter såpass mange handlingsplaner og år med innsats, ikke skulle være behov for flere planer. Sånn er det imidlertid ikke. Den økonomiske kriminaliteten er dynamisk. Den generelle samfunnsutviklingen preges av raskere og enklere kommunikasjon og gjennomføring av transaksjoner, utvidelsen av EUs indre marked og globaliseringen generelt, økende sentralisering, og hardere konkurranse. Også bruk av fageksperter for å maksimere selskapers fortjeneste, økt mobilitet i arbeidslivet, økning i privat rikdom og svak stigmatisering knyttet til enkelte økonomiske lovbrudd, er alle faktorer som legger til rette for og åpner for, nye metoder for å begå ulike typer økonomisk kriminalitet. 

Tilsvarende krever denne utviklingen at de myndighetsorganer som opererer på dette feltet følger opp. Det er behov for organisatoriske tilpasninger, bedring av kontrollmessige og etterforskningsmessige metoder og et effektivt system for sanksjoner. Slike forbedringer krever ofte prinsipielle vurderinger og lovendringer.  Det følger av dette at det ikke er vår intensjon at handlingsplanen skal være en uttømmende plan. Etter vårt syn er det viktig med en kontinuerlig innsats på dette kriminalitetsområdet. De tiltak som planen tar opp, skal gjennomføres i løpet av en treårs periode. I tilknytning til alle tiltak er det oppført et ansvarlig departement, som skal se til at tiltakene følges opp innenfor denne perioden.

Erfaringene fra de tidligere planene er gode. Ved å samle den overordnede innsatsen på dette kriminalitetsområdet i en plan, får den også en pådriver og symbolfunksjon for de ulike aktørene som arbeider innenfor dette området. Hovedmålet med den nye planen er at den samlede innsatsen mot økonomisk kriminalitet skal bli bedre, mer effektiv og mer synlig. 

I tillegg til kapitler om politiets og påtalemyndighetens arbeid mot økonomisk kriminalitet, samarbeid mellom enheter/etater og straff eller administrative sanksjoner, inneholder planen egne kapitler om korrupsjon, verdipapirkriminalitet, skatte- og avgiftskriminalitet, regnskap og revisjon, trygdemisbruk, konkurs, fiskerikriminalitet og konkurransekriminalitet. 

ØKOKRIM har i sin trusselvurdering for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011-2012 gitt en oversikt over hvilke utfordringer de mener de står overfor det neste året. Det fremgår av vurderingen at målgruppen for analysen er ledergruppen ved ØKOKRIM og ledere i politidistriktene. Vurderingene gir i tillegg nyttig bakgrunnsmateriale for kontrolletater og andre som arbeider med økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. I vurderingene fremgår det blant annet at skattekriminalitet, trygdekriminalitet og korrupsjon utgjør en svært høy risiko for samfunnet og dets borgere. Avgiftskriminalitet, subsidiebedragerier, konkurransekriminalitet, piratkopierte produkter og merkevareforfalskning (IPR), heleri og hvitvasking, verdipapirkriminalitet og konkurskriminalitet blir også vurdert å utgjøre en høy risiko for samfunnet og dets borgere. Jeg skal ikke gå nærmere inn på ØKOKRIMs trusselvurdering her, men nøyer meg med å nevne at dette er kriminalitetsformer som også blir omtalt i den nye handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet. 

Jeg vil så knytte noen merknader til konkrete tiltak som er omhandlet i planen. Her vil jeg fortrinnsvis holde meg til tiltak som hører inn under Finansdepartementets ansvarsområde. Min kollega Moland Pedersen vil så særlig omtale tiltak relatert til politi og påtalemyndighet og noen spesifikke kriminalitetsområder. 

Kapittel 3 i planen omhandler samarbeid i forskjellige former. Alle de tidligere handlingsplanene har tatt opp tiltak knyttet til ulike samarbeid, både mellom kontrollorganer og mellom kontrollorganer og politiet og påtalemyndigheten. Det eksisterer derfor i dag mange former for samarbeid – noen etablerte og regelmessige og noen mindre formaliserte mellom berørte myndigheter. Regjeringen er opptatt av at det legges til rette for videre styrking av de ulike typene samarbeid, og at det gis rom for utvikling av nye typer samarbeid. Et av tiltakene i planen er derfor at det skal utredes nye samarbeidsformer mellom politiet og påtalemyndigheten og kontrollmyndighetene med henblikk på beslag og inndragning av utbytte fra økonomisk kriminalitet. Ved økonomiske lovbrudd er det essensielt å ta vinningen fra lovbryterne.

De ulike kontrolletatene har per i dag ikke noe samlet og helhetlig tilbud for opplæring, kompetansetilførsel og utvikling innenfor økonomisk kriminalitet. Internasjonalt er det utviklet mange slike opplærings- og kompetansemodeller. Skatteetaten skal nå starte opp et arbeid med å utrede en modell for felles opplæring og kompetanseutvikling for kontrolletatene som arbeider med ulike former for økonomisk kriminalitet. I dette arbeidet skal også Justisdepartementet og underliggende etater bidra. Vi tror dette er et fornuftig tiltak som på sikt vil kunne gi store gevinster. 

Når det gjelder samarbeid om holdningsskapende arbeid er Alliansens undervisningsprosjekt Spleiselaget, et strålende eksempel på et vellykket tiltak. Til nå er over 150 000 elever i videregående skole blitt undervist om den norske velferdsmodellen. SMSØ har også satt i gang et pilotprosjekt for å få nye lærlinger til å reflektere rundt spørsmålsstillinger om svart arbeid og yrkeslivsetikk.

Det er selvfølgelig vanskelig å måle nøyaktig hva slags effekt slikt holdningsskapende arbeid gir. Neste post på programmet i dag er resultater fra en ny undersøkelse om svart arbeid i privatmarkedet. Det blir spennende å høre hvordan utviklingen har vært. Selv har jeg fått et par smakebiter når det gjelder resultatene fra undersøkelsen. Om renholdstjenester viser undersøkelsen at det har skjedd en økning i kjøp av slike tjenester. Renholdstjenester er også den tjenesten hvor det i størst grad blir betalt svart – nesten halvparten av slike kjøp betales svart. Dette er i seg selv ikke bra – og krever videre innsats! Likevel, når undersøkelsen ses under ett, så viser den en signifikant bedring av skattemoralen. Det er oppløftende. Jeg velger å tro at den brede innsatsen som er gjort fra bl.a. dere i SMSØ, og den oppmerksomhet som dere gjennom ulike prosjekter har klart å skape om viktigheten av å ha gode holdninger til det å betale skatt, kan ha en viss betydning her.

Vi i Justisdepartementet og Finansdepartementet er imponert over den innsatsen som dere har lagt ned, og er opptatt av at det satses videre på dette arbeidet. Handlingsplanen fastslår derfor at undervisningsopplegget Spleiselaget skal fortsette, og vurderes utvidet til andre målgrupper, for eksempel ungdomsskoleelever og innvandrere.

På verdipapirområdet er en rekke regelendringer gjennomført de senere årene. Vi er av den oppfatning at de norske reglene på verdipapirområdet nå er tidsriktige og hensiktsmessige. Men gode regler er ikke tilstrekkelig for å bekjempe verdipapirkriminalitet effektivt. Det må også utøves effektiv kontroll med at reglene overholdes. Et forhold som skaper problemer, er at de ulike kontrollmyndighetene har tilgang til ulike registre. I handlingsplanen sier vi derfor at det skal foretas en gjennomgang og vurdering av hvilke organer som skal få tilgang til hvilke registre.

Videre er det avgjørende for en effektiv bekjempelse av også denne kriminalitetsformen, at sanksjonssystemet fungerer effektivt. Når det gjelder adgangen til å ilegge administrative gebyrer for mindre alvorlige lovbrudd har Finanstilsynet siden 2007 hatt hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr slike overtredelser av verdipapirhandelloven. Handlingsplanen varsler at Regjeringen vil vurdere om Finanstilsynets myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr bør utvides til å gjelde andre overtredelser av verdipapirhandelloven. Dette må skje i tilknytning til den videre oppfølgningen av Sanksjonslovutvalgets utredning, som jeg regner med Moland Pedersen vil si noe mer om.

I løpet av de siste årene er det blitt vedtatt flere regelverksendringer innen regnskap og revisjon som er egnet til å motvirke økonomisk kriminalitet. Det synes derfor ikke å være noe behov for omfattende tiltak på dette området nå. Det vil likevel kunne være hensiktsmessig å utrede noen enkeltspørsmål. Den norske Revisorforening har spilt inn konkrete forslag til endringer som kan motvirke regnskapsjuks. Forslagene omfatter blant annet at selskapenes styrer skal pålegges å foreta årlig gjennomgang av selskapenes internkontroll, risikostyringssystemer, samt skatte- og avgiftsmessige forhold. Videre mener foreningen at revisor skal attestere på næringsoppgaven og kontrolloppstilling over lønn. Disse forslagene er viktige innspill i kampen mot regnskapsovertredelser, og vil bli vurdert. 

Et annet tiltak som diskuteres i en rekke internasjonale fora og i enkeltland, er ”Land-for-land-rapportering”. Dette er et tiltak for økt åpenhet, og innebærer at flernasjonale selskaper og konserner pålegges å utstyre sine offentlige regnskapsavleggelser med bl.a. skatteinformasjon. Slik offentlig informasjonsplikt kan motvirke skjevfordeling av skatteinntekter mellom landene. Dette vil kunne supplere andre og mer spesifikke tiltak for å sikre at riktig inntekt blir oppgitt til beskatning i ulike land. EU-kommisjonen vurderer for tiden om slike krav bør innføres i EU.  Av handlingsplanen følger det at Regjeringen er åpen for å vurdere innføring av slike regler i Norge, enten som ledd i prosessen med eventuelle nye EU-regler på området, eller på selvstendig grunnlag. 

Norge deltar aktivt i kampen mot økonomisk kriminalitet, og prioriterer internasjonalt arbeid i forbindelse med dette. Som et ledd i dette arbeidet vil Norge overta vervet som visepresident i Financial Action Task Force (FATF) fra juli 2011 og som president fra juli 2012 til juli 2013. FATF er et ledende internasjonalt forum for bekjempelse av hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme. FATF har utarbeidet 40 anbefalinger om tiltak mot hvitvasking av penger og 9 anbefalinger om tiltak mot finansiering av terrorisme. Disse anerkjennes som de ledende internasjonale standarder på området. Norges visepresident- og presidentkandidat er nåværende finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Skogstad Aamo, som vil bli ansatt i Finansdepartementet etter å ha fratrådt som direktør for Finanstilsynet, vil som visepresident, og deretter som president i FATF, ha FATF-arbeidet som en av sine hovedoppgaver.

Kapittelet om skatt og avgift er et av de største i planen. Den nye trusselvurderingen fra ØKOKRIM, som jeg nevnte tidligere, rangerer også skatte- og avgiftskriminalitet som den økonomiske kriminalitetsformen som utgjør den aller største risikoen for samfunnet og borgerne. Innsatsen mot skatte- og avgiftskriminalitet er viktig for Regjeringen. Den seriøse delen av næringslivet får store vanskeligheter med å konkurrere mot dem som dropper å deklarere og betale skatter og avgifter. En stadig økning i skatte- og avgiftsunndragelsene kan på sikt føre til at den norske arbeidslivsmodellen – som vi verdsetter høyt – kan bli truet. Dersom vi ikke klarer å ta opp kampen mot den useriøse delen av næringslivet skaper dette mistillit mellom den seriøse delen av næringslivet og myndighetene, og mellom borgerne og myndighetene. Det er derfor utrolig viktig at vi engasjerer oss i den trusselen mot velferdssamfunnet som skatte- og avgiftsunndragelser utgjør.

Bevilgningene til skatteetatens og toll- og avgiftsetatens arbeid for å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser er under denne regjeringen økt med til sammen 140 millioner kroner i engangsbevilgninger og 250 millioner kroner som varig styrking. Denne styrkingen legger grunnlag for en utvidet innsats mot skatte- og avgiftskriminalitet i handlingsplanens virkeperiode. Sett i lys av dette tar planen blant annet for seg utvalgte bransjer og områder for økt kontrollinnsats og satsing. Det er viktig å finne fram til bransjespesifikke tiltak som kan bedre virksomhetenes seriøsitet, for så vidt gjelder overholdelse av skatte- og avgiftsregelverket. Her nevner jeg kort; bygg- og anleggsbransjen, restaurantbransjen, drosjenæringen, e-handel, vurdering av strengere krav for kassasystemer, vurdering av pålegg om rapportering av skiftdata fra drosjesentraler til ligningsmyndighetene og vurdering av krav om personaljournal.

Av andre tiltak har jeg lyst til å trekke fram handlingsplanens omtale av satsing på merverdiavgiftskontrollen. I Norge utgjør merverdiavgiften ca. 30 prosent av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. Merverdiavgiftssystemet er basert på tillit mellom myndighetene og næringslivet, og åpner for en betydelig risiko for unndragelser. Dette gjelder både utgående og inngående merverdiavgift og innførselsmerverdiavgift. Både internasjonalt og nasjonalt avdekkes det hvert år omfattende merverdiavgiftssvindel. Det er våre underliggende etaters erfaring at denne svindelen i større og større grad skjer gjennom organiserte nettverk. Skatteetaten og toll- og avgiftsetaten skal derfor i handlingsplanens virkeperiode intensivere kontrollen med merverdiavgiftsunndragelser som skjer gjennom organiserte nettverk, herunder ved hjelp av fiktiv fakturering.

For å forebygge merverdiavgiftssvindel er det viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig i verdikjeden. Dette betyr behov for kontroll allerede fra det tidspunkt det søkes om registrering i merverdiavgiftsregisteret. Skattedirektoratet skal framover bl.a. vurdere behovet for endringer i informasjonsplikten ved søknad om registrering. Det er også viktig at saksbehandlingen knyttet til merverdiavgiftsregisteret blir avklart og regelfestet, herunder adgangen til å be om dokumentasjon, foreta stedlig kontroll og følgene av manglende opplysninger og kontroll. Adgangen til å levere inn omsetningsoppgave per år, gjør det vanskeligere å avdekke visse former for merverdiavgiftssvindel. Det skal derfor vurderes om vilkårene for bruk av årsterminoppgaver bør skjerpes.

Organiserte kriminelle grupper og individuelle lovbrytere søker normalt profesjonell bistand for å sette opp ulike finansielle strukturer og/eller selskapsstrukturer, som de så misbruker for å oppnå økonomisk vinning. Pengestrømmene til stater med sterk sekretesse- lovgiving ville ikke ha funnet sted i den utstrekning som den gjør, uten infrastruktur og rådgivning fra advokater, revisorer, finansnæring mv. Skatteadministrasjoner i OECD-land har tradisjonelt hovedsakelig fulgt opp forsøk på skatteunndragelser og illojal skatteplanlegging ovenfor skattyteren selv. Dette har i stor grad også vært tilfelle i Norge. I de senere år har imidlertid flere skatteadministrasjoner hatt større fokus også på dem som muliggjør unndragelsene. I handlingsplanen sier vi at det nå skal rettes spesiell oppmerksomhet fra skatteetaten mot bruk av mellommenn og rådgivere i saker med økonomisk kriminalitet – med hensikt å avdekke hvilken rolle disse spiller, vurdere medvirkeransvar og foreslå adekvate tiltak. Det skal også gjennomføres et pilotprosjekt hvor noen store selskap på avtalebasis skal informere skattekontoret før transaksjoner med skattemessige problemstillinger gjennomføres.

Ved kontroller på skatte- og avgiftsområdet oppstår det stadig oftere problemstillinger knyttet til advokaters taushetsplikt. Et viktig tiltak i handlingsplanen er at det skal foretas en gjennomgang av problemstillinger knyttet til advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet. Det skal også vurderes regelverksendringer. 

Det er også viktig at sanksjoner står i forhold til overtredelsene. Ved overtredelser av toll- og avgiftsregelverket kan det i dag ilegges ulike typer sanksjoner:
- forenklet forelegg ved smugling av restriksjonsbelagte varer som alkohol, kjøtt og tobakk og ikke restriksjonsbelagte varer, for eksempel hvitevarer og møbler,
- overtredelsesgebyr ved brudd på deklareringsplikten for valuta, -- tilleggstoll og tilleggsavgift ved toll- og avgiftsunndragelser og -  -- ordinær straff for grove saker innenfor alle disse typetilfellene.

Forenklet forelegg, som er formell straff, ilegges således for de minst alvorlige overtredelsene, mens tilleggstoll og tilleggsavgift, som er en rene administrative sanksjoner, ilegges i de litt større sakene. Etter vårt syn er det behov for en prinsipiell gjennomgang av sanksjonsreglene på toll- og avgiftsområdet, hvor også behovet for endringer vurderes.

Skattekapittelet har mange flere tiltak enn de jeg har rukket å være innom nå. Jeg tror likevel det er på tide for meg å stoppe – og gi ordet videre til statssekretær Moland Pedersen. Da gjenstår det for meg å ønske dere lykke til videre med dagen. Takk for oppmerksomheten!

Nyhetssak om handlingsplanen
Les planen her
Pressemelding om FATF
Nett-TV fra presentasjonen