Frps klimavingling

Det er en underlig opplevelse å debattere klimapolitikk med Frps Solvik-Olsen og KrFs Line Hjemdal samtidig: Før jul var Hjemdal bekymret for ”de reaksjonære kreftene” i klimapolitikken. Nå skriver hun innlegg sammen med det partiet som ikke engang tar klimaproblemet på alvor. Først kritiserer Hjemdal Regjeringen for å subsidiere utslipp. Nå går hun sammen med Solvik-Olsen, som kritiserer Regjeringen for det motsatte. 

Til påstandene: Norge subsidierer ikke utslipp. Tvert imot priser vi utslipp. Og vi deler ut færre gratiskvoter enn andre land. Det kritiserer Solvik-Olsen. Men hovedgrunnen er at petroleumssektoren ikke får gratiskvoter. Selv ikke næringen var ikke imot denne omleggingen, for C02-avgiften ble samtidig nedjustert slik at rammevilkårene forble de samme. Dette viser at en god klimapolitikk også kan være god næringspolitikk.

Mer overordnet er problemet med Frps klimapolitikk er den konstante vinglingen mellom å ta og ikke ta selve klimautfordringene på alvor. Solvik-Olsen skryter nå av alle klimaforslagene Frp har fremmet, mens partilederen hans rett som det er snakker om sin skepsis til ”dommedagsprofetene”.

En av de store oppgavene for Norge det neste tiåret blir å redusere utslippene, samtidig som vi legger til rette for vekst og utvikling i næringslivet. Oppgaven er krevende: Vi må tenke helhetlig, langsiktig og finne praktiske løsninger. Men en første betingelse for å lede an i dette arbeidet  er å være tydelig over tid på at vi tar klimautfordringen på alvor. Allerede der svikter Frp.