Ingen subsidiering av letevirksomheten

Innlegg i Dagens Næringsliv av Kjetil Lund, statssekretær i Finansdepartementet og Per Rune Henriksen, statssekretær i Olje- og energidepartementet.
___________________________________________________________

De siste dagers debatt i DN om leterefusjonsordningen på sokkelen er unyansert. Virkemidlene som er satt inn det siste tiåret, har økt leteaktiviteten og skapt en sammensetning av selskaper som gjør oss i stand til mer effektiv forvaltning av våre ressurser.

Petroleumsforekomstene på norsk kontinentalsokkel tilhører det norske folk. Petroleumsskattesystemet er utformet slik at inntektene fra olje- og gasssressursene skal komme hele det norske samfunnet til gode. Derfor betaler selskapene på norsk sokkel en skatt av sine overskudd på 78 prosent.

Norsk petroleumspolitikk kjennetegnes ved stabile og forutsigbare rammevilkår. Samtidig foretar myndighetene justeringer etter hvert som sokkelen og virkeligheten endres. Rundt årtusenskiftet var leteaktiviteten på norsk sokkel lav, særlig i modne i leteområder. Dette bidro til lav ressurstilvekst. For å øke leteaktiviteten tok myndighetene en rekke grep.

I år 2000 ble det lagt til rette for etablering av nye selskaper ved å innføre ordningen med prekvalifisering av operatører og rettighetshavere. Gjennom ordningen ble det åpnet for at mindre selskaper skulle kunne tildeles lisenser. I 2003 tilpasset man tildelingspolitikken i modne områder ved å utvikle de årlige Nordsjøtildelingene til tildelinger i forhåndsdefinerte områder (TFO-ordningen). For myndighetene er det viktig at det arbeides aktivt i modent areal, og man har siden ordningen ble innført hatt tildelingsrunder hvert år.

I 2004 innførte Stortinget en ordning i petroleumsskatteloven med rett til årlig utbetaling av skatteverdien (78 prosent) av letekostnader for selskaper med skattemessig underskudd. Alternativt kan slike underskudd fremføres til fradrag senere år med et rentetillegg som sikrer uendret verdi av de fradragsberettigete kostnadene. Målsetningen med refusjonsordningen var å likestille nye selskaper i letefasen med etablerte selskaper som er i skatteposisjon og dermed kan utnytte skattefradraget samme år som letekostnadene påløper.

Refusjonsordningen for letekostnader innebærer ingen subsidiering av letevirksomheten for de aktuelle selskapene. Selskapene tar selv risiko og bærer 22 prosent av kostnadene. Statens andel som refunderes er den samme som staten alternativt ville ha båret gjennom fradrag ved skatteligningen.  Det gis ikke refusjon for kostnader som ikke er fradragsberettiget i særskattepliktig inntekt. Når lønnskostnader inngår som element i leteunderskuddene, er det fradragsberettigete utgifter det er snakk om. Oljeskattekontoret fører god kontroll både med at de selskaper som krever refusjon, kvalifiserer som særskattepliktige selskaper, at kostnadene er fradragsberettigete og at de kostnader som refunderes, fyller lovens vilkår som undersøkelsesutgifter (letekostnader).

Tiltakene har gitt resultater. I dag har vi et mangfold av aktører på norsk sokkel. Nærmere 40 selskaper er prekvalifisert som operatører, i tillegg til en rekke rettighetshavere som bidrar med viktig kompetanse i interessentskapene.

De nye aktørene har vært aktive søkere i TFO-rundene. Dette har vært et viktig bidrag for å få en nødvendig økning i leteaktiviteten. Fra rekordlav leteaktivitet i 2005 gikk man til leterekord i 2009 hvor hele 65 letebrønner ble påbegynt. De nye aktørenes innsats har vært betydelig og de fire siste årene har aktørene stått for halvparten av leteaktiviteten i modne områder på sokkelen.

Den høye leteaktiviteten har gitt resultater. Siden år 2000 er det påvist over 4,6 milliarder fat oljeekvivalenter. Dette tilsvarer de opprinnelige utvinnbare reservene i Ekofiskfeltet eller en nåverdi på over 700 milliarder kroner. En betydelig andel av funnene ligger i modne områder. Dette gir muligheter for tilknytting mot eksisterende infrastruktur, forlenget levetid og økt utvinningsgrad på eksisterende felt. God og robust økonomi i flere av funnene vil bidra til store inntekter til fellesskapet i årene som kommer.

Enkelte har hevdet at økt leteaktivitet har gått på bekostning av innsatsen på modne felt. Vi har til gode å finne konkrete eksempler på dette. Skattesystemet gir ikke insentiver til å prioritere leteboring framfor produksjonsboring.

Virkemidlene som er satt inn det siste tiåret, har økt leteaktiviteten og skapt en sammensetning av selskaper som gjør oss i stand til mer effektiv forvaltning av våre ressurser. Den har også bidratt til høy sysselsetting, aktivitet og utvikling i norsk næringsliv. Dette vil vi alle nyte godt av i årene framover.