Klimatåke fra Solvik-Olsen

Det går en debatt i DN om klimapolitikk og klimafond. Sist ute er FrPs Solvik- Olsen, og lite overraskende blir da Regjeringens politikk framstilt feil.

Først om Regjeringens behandling av norsk kvotepliktig næringsliv. Solvik-Olsen hevder jeg skryter av at politikken her er så streng. Selv er han kritisk. Vel, det er faktisk bare petroleumsvirksomheten vi i dag pålegger en vesentlig høyere karbonpris enn kvoteprisen. Petroleumsvirksomheten må betale både kvotepris og CO2 avgift. Men denne omleggingen sluttet Solvik-Olsen og FrP seg til i Stortinget. Det setter kritikken hans i et underlig lys.

Det som derimot er riktig, og som jeg gjerne skryter av, er at Norge bidrar til at EUs kvotesystem blir strammere og dermed reduserer utslippene. Hele 7 millioner tonn årlig faktisk. Dette er et effektivt klimatiltak som ikke rammer norsk næringsliv særskilt.

Så til debatten om klimafond, som dessverre er lite konkret. La oss derfor prøve å rydde litt i argumentene: Først, det er riktig at verden trenger teknologiutvikling og -spredning for å lykkes med å redusere klimagassutslippene. Det er også riktig at myndighetene kan spille en viktig rolle for å bidra til teknologiutvikling. I Norge bidrar myndighetene allerede mye, over flere departementers budsjetter. Senest i statsbudsjettet for i år ble en satsing på ½ mrd. kroner til miljøteknologi lansert. For all del, det er sikkert rom for å samordne innsatsen bedre, ikke minst mot næringslivet selv. I årene framover bør innsatsen kanskje også styrkes. Men å kanalisere myndighetenes innsats gjennom et fond forbedrer i seg selv ingenting. Et fond kan være en god eller dårlig ide, men det vesentlige er om innsatsen organiseres godt, og om midlene brukes forstandig eller ikke.

Det andre vesentlige spørsmålet er hvordan myndighetenes innsats finansieres. Solvik-Olsen går inn for å bruke CO2-avgiften fra petroleumsvirksomheten til å finansiere et klimafond. Det er ikke et godt forslag. Inntektene fra CO2-avgiften går i dag ikke inn i norsk økonomi, men settes av i Pensjonsfondet slik at bare avkastningen brukes. Dette er en del av vårt etablerte system for styring med samlet offentlig pengebruk i Norge. Solvik-Olsens forslag vil bryte med dette til nå stabile systemet, noe som vil gi mindre orden og forutsigbarhet rundt den økonomiske politikken. Redusert forutsigbarhet i den økonomiske politikken vil over tid også gå ut over næringslivet selv.