Kortslutning om strømavgifter

En rekke medieoppslag skaper et bilde av at staten får ekstra avgiftsinntekter av høye kraftpriser. Dette er galt. Regjeringen er opptatt av at svakstilte ikke skal fryse som følge av høye strømpriser, men det minst treffsikre vi kan gjøre er å fjerne avgifter eller sette ned utbytter eller skatter. Strømmen blir ikke merkbart billigere for forbruker, og fortjenesten til strømprodusentene vil øke.

For det første er el-avgiften en fast avgift per kWh, og helt uavhengig av strømprisen. Statens inntekter fra el-avgiften avhenger derimot av hvor mye strøm som forbrukes. I kalde perioder med høyt forbruk vil inntektene øke, mens i perioder med lavt forbruk blir inntektene redusert. Økte strømpriser fører isolert sett til at vi reagerer med å kjøpe mindre kraft, og statens inntekter fra el-avgiften går ned.

I 2003 hadde vi svært høye strømpriser, og også den gang ble det hevdet at statens inntekter fra moms kom til å øke kraftig. Men tallenes tale er klar. Momsinntektene fra det private forbruket ble den gang ikke bare uendret, men faktisk lavere enn budsjettert. Årsaken er enkel. Det samlede forbruket av varer og tjenester ble lavere enn forventet.

Momsinntektene fra strøm øker isolert ved økte strømpriser. Men statens samlede momsinntekter bestemmes av alle kjøp av varer og tjenester. Når strømprisene øker, vil husholdningenes få mindre å rutte med til å kjøpe andre varer og tjenester enn elektrisitet. Dette gir staten mindre momsinntekter fra disse områdene. Det er fornuftig å ha et bredt momssystem slik at vi ikke må skru bevilgningene til velferd opp og ned etter som forbruksmønsteret endrer seg.

Heller ikke grunnrenteskattelegging eller eierandeler i strømselskapene bidrar til høye strømpriser. Selskapenes grunnrentebeskatning og utbytte til staten påvirker ikke prisen, men betyr kun at noe av fortjenesten ved høye strømpriser tilfaller fellesskapet.

Høye strømpriser følger av knapphet på strøm i markedet, og motiverer bedrifter og husholdninger til å begrense bruken. Dette hindrer blant annet ukontrollerte utkoblinger som kan føre til alvorlige konsekvenser. Slik situasjonen er i vinter ville en avgiftsreduksjon ikke nødvendigvis føre til tilsvarende lavere strømpriser til forbrukerne. Dette skyldes at med knapphet på kraft og høy utnyttelse av importmulighetene, vil lavere avgifter presse opp produsent- og markedsprisene. Dette betyr at store deler av en mulig avgiftsreduksjon ville kommet strømprodusentene til gode – og ikke forbrukerne.

Regjeringen har forståelse for at høye strømpriser kan være en belastning for husholdninger med presset økonomi. Men reduserte avgifter på elektrisk kraft er et lite treffsikkert virkemiddel for å lette situasjonen for husholdninger og bedrifter som rammes av høye strømpriser. I gjennomsnitt benytter husholdninger med høy inntekt mer strøm enn husholdninger med lav inntekt. Dette innebærer at i den grad en hadde lykkes i å presse prisen til forbruker ned ved avgiftskutt ville størstedelen av gevinsten tilfalt husholdninger med høy inntekt. Regjeringen har derfor prioritert å bevilge minst 2500 kroner til de over 125 000 hjemmene som får bostøtte i Norge for at de skal få dekket uventede høye strømutgifter.

Nærmere om strømpriser