Misforståelser om motiver

I Dagbladet torsdag 3. mars stilte Teguh Surya, fra den indonesiske miljøorganisasjonen WALHI, spørsmål ved statsminister Stoltenbergs motiver i klimakampen. Jeg vil rette opp noen misforståelser.
 
I Norge har vi satt oss høye mål for utslippsreduksjoner, både innenlands og utenlands. Dette følger vi opp gjennom nasjonale virkemidler, tilknytning til EUs klimakvotemarked og kjøp av kvoter fra klimaprosjekter i utviklingsland. Vår støtte til reduserte utslipp fra avskoging i utviklingsland, inkludert Indonesia, kommer i tillegg til dette. Sammenligningen mellom olje i Norge og palmeolje i Indonesia er derfor lite relevant.
 
Utslippene av klimagasser er i dag langt høyere i u-landene enn i i-landene, og nesten hele utslippsveksten skjer i u-land. Vi vil derfor ikke klare å løse klimaproblemet om vi ikke iverksetter klimatiltak også i u-land.  For å redusere fattigdommen i verden, må vi dessuten øke produksjonen av energi. Norge har også et ansvar i så måte. 
 
Reduserte utslipp fra avskoging i u-land er den største, raskeste og billigste muligheten verden har for å begrense global oppvarming på kort sikt. Derfor støtter Norge så aktivt dette arbeidet. 
 
Norge har ikke bedt om et moratorium fra indonesisk side. Dette er Indonesias forslag som ledd i landets egen klimapolitikk. Norge støtter Indonesias bestrebelser for å nå sine klimamål. Men vi ønsker ikke at Indonesia skal redusere sin avskoging på bekostning av økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse. En del av avtalen mellom våre to land er derfor at Indonesia skal få på plass alternative inntektskilder for de som i dag lever av å overbeskatte skogen.