Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet

 
God morgen alle sammen!

Jeg setter stor pris på å få lov til å være her å innlede på årets generalforsamling i Byggenæringens Landsforening. Dere er en aktiv organisasjon som engasjerer dere i samfunnsspørsmål som er av stor betydning for deres medlemsbedrifter, og som vi i Regjeringen mener det er viktig å lytte til.

Tittelen på innlegget mitt her i dag er ”Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet”. Planen favner mange tiltak – også tiltak som ikke er spesielt rettet mot byggenæringen. Jeg vil gi noen hovedpunkter, og da først og fremst fra de kapitlene i handlingsplanen som hører inn under Finansdepartementets ansvarsområde. Etter det vil jeg konsentrere meg mer spesifikt om byggenæringen og i den forbindelse gå noe nærmere inn på på hvilke tiltak Finansdepartementet har sett på i det siste i forhold til mulighetene for å bedre seriøsiteten i byggenæringen, og hva vi ønsker å gjøre fremover.

Den siste handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet er den femte i rekken av planer innenfor dette kriminalitetsområdet. Vi skulle gjerne sett at det nå ikke er behov for flere planer. Sånn er det imidlertid ikke. Den økonomiske kriminaliteten er dynamisk. Den generelle samfunnsutviklingen preges av raskere og enklere kommunikasjon og gjennomføring av transaksjoner, utvidelsen av EUs indre marked og globaliseringen, økende sentralisering, og hardere konkurranse. Dette legger til rette for og åpner for, nye metoder for å begå ulike typer økonomisk kriminalitet. Andre faktorer er bruk av fageksperter for å maksimere selskapers fortjeneste, økning i privat rikdom og svak stigmatisering knyttet til økonomiske lovbrudd.

Hvordan kan de myndighetsorganer som opererer på dette feltet følge opp? Det er behov for organisatoriske tilpasninger, bedring av kontrollmessige og etterforskningsmessige metoder og et effektivt system for sanksjoner. Handlingsplanen er ikke en uttømmende plan. Det må være en kontinuerlig innsats på dette kriminalitetsområdet. De tiltak som planen tar opp, skal gjennomføres i løpet av en treårs periode. I tilknytning til alle tiltak er det oppført et ansvarlig departement, som skal se til at tiltakene følges opp innenfor denne perioden.

Erfaringene fra de tidligere planene er gode. Ved å samle den overordnede innsatsen på dette kriminalitetsområdet i en plan, får den også en pådriver og symbolfunksjon for de ulike aktørene som arbeider innenfor dette området. Hovedmålet med den nye planen er at den samlede innsatsen mot økonomisk kriminalitet skal bli bedre, mer effektiv og mer synlig.

Planen er delt opp i ulike kapitler. Fra kapittel om politiets og påtalemyndighetens arbeid mot økonomisk kriminalitet via kapittel om skatte- og avgiftskriminalitet, til spesialkapitler om regnskap og revisjon, konkurs, fiskerikri- og konkurransekriminalitet.

ØKOKRIM har i sin trusselvurdering for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet 2011-2012 gitt en oversikt over hvilke utfordringer de mener de står overfor det neste året. Målgruppen for analysen er ledergruppen ved ØKOKRIM og ledere i politidistriktene. Vurderingene gir også nyttig bakgrunnsmateriale for kontrolletater og andre som arbeider med økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet. I vurderingene fremgår det at skattekriminalitet, trygdekriminalitet og korrupsjon utgjør en svært høy risiko for samfunnet og dets borgere. Avgiftskriminalitet, subsidiebedragerier, konkurransekriminalitet, piratkopierte produkter og merkevareforfalskning (IPR), heleri og hvitvasking, verdipapirkriminalitet og konkurskriminalitet blir også vurdert å utgjøre en høy risiko for samfunnet og dets borgere. Dette er kriminalitetsformer som også blir omtalt i den nye handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet.

Kapittel 3 i planen omhandler samarbeid i forskjellige former. Alle de tidligere handlingsplanene har tatt opp tiltak knyttet til ulike samarbeid, både mellom kontrollorganer og mellom kontrollorganer og politiet og påtalemyndigheten. Det eksisterer derfor i dag mange former for samarbeid – noen etablerte og regelmessige og noen mindre formaliserte mellom berørte myndigheter. Regjeringen er opptatt av at det legges til rette for videre styrking av de ulike typene samarbeid, og at det gis rom for utvikling av nye typer samarbeid. Et av tiltakene i planen er derfor at det skal utredes nye samarbeidsformer mellom politiet og påtalemyndigheten og kontrollmyndighetene med henblikk på beslag og inndragning av utbytte fra økonomisk kriminalitet. Ved økonomiske lovbrudd er det essensielt å ta vinningen fra lovbryterne.

De ulike kontrolletatene har i dag ikke noe samlet og helhetlig tilbud for opplæring, kompetansetilførsel og utvikling innenfor økonomisk kriminalitet. Internasjonalt er det utviklet mange slike opplærings- og kompetansemodeller. Skatteetaten skal nå starte opp et arbeid med å utrede en modell for felles opplæring og kompetanseutvikling for kontrolletatene som arbeider med ulike former for økonomisk kriminalitet. I dette arbeidet skal også Justisdepartementet og underliggende etater bidra. Vi tror dette er et fornuftig tiltak som på sikt vil kunne gi store gevinster.

Når det gjelder samarbeid om holdningsskapende arbeid er undervisningsprosjekt Spleiselaget som Samarbeid mot svart økonomi (SMSØ – som bl.a. består av deltagere fra NHO, LO, YS, KS og Skatteetaten) har utviklet, et eksempel på et vellykket tiltak. Til nå er over 150 000 elever i videregående skole blitt undervist om finansieringsgrunnlaget for den norske velferdsmodellen. SMSØ har også satt i gang et pilotprosjekt for å få nye lærlinger til å reflektere rundt spørsmålsstillinger om svart arbeid og yrkeslivsetikk. Handlingsplanen fastslår at undervisningsopplegget Spleiselaget skal fortsette, og vurderes utvidet til andre målgrupper, for eksempel ungdomsskoleelever og innvandrere.

På verdipapirområdet er en rekke regelendringer gjennomført de senere årene. De norske reglene på verdipapirområdet er antagelig nå tidsriktige og hensiktsmessige. Men gode regler er ikke tilstrekkelig for å bekjempe verdipapirkriminalitet effektivt. Det må også utøves effektiv kontroll med at reglene overholdes. Et forhold som skaper problemer, er at de ulike kontrollmyndighetene har tilgang til ulike registre. I handlingsplanen er det derfor sagt at det nå skal foretas en gjennomgang og vurdering av hvilke organer som skal få tilgang til hvilke registre. For eksempel ØKOKRIMs adgang til VPS og Oslo Børs tilgang til arbeidstaker- og arbeidsgiverregisteret.

Effektiv bekjempelse av også denne kriminalitetsformen krever at sanksjonssystemet fungerer. Når det gjelder adgangen til å ilegge administrative gebyrer for mindre alvorlige lovbrudd har Finanstilsynet siden 2007 hatt hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr ved for overtredelser av verdipapirhandelloven. Erfaringene er gode. Handlingsplanen varsler at Regjeringen vil vurdere om Finanstilsynets myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr bør utvides til å gjelde andre overtredelser av verdipapirhandelloven. Dette må skje i tilknytning til den videre oppfølgningen av Sanksjonslovutvalgets utredning, som handlingsplanen slår fast at Justisdepartementet vil følge opp med en lovproposisjon i 2011.

I løpet av de siste årene er det blitt vedtatt flere regelverksendringer innen regnskap og revisjon som er egnet til å motvirke økonomisk kriminalitet. Den norske Revisorforening har spilt inn konkrete forslag til endringer som kan motvirke regnskapsjuks. Forslagene omfatter blant annet at selskapenes styrer skal pålegges å foreta årlig gjennomgang av selskapenes internkontroll, risikostyringssystemer, samt skatte- og avgiftsmessige forhold. Videre mener foreningen at revisor skal attestere på næringsoppgaven og kontrolloppstilling over lønn. Disse forslagene er viktige innspill i kampen mot regnskapsovertredelser, og vil bli vurdert i handlingsplanens virkeperiode.

Et annet tiltak som diskuteres i en rekke internasjonale fora og i enkeltland, er ”Land-for-land-rapportering”. Dette er et tiltak for økt åpenhet, og innebærer at flernasjonale selskaper og konserner pålegges å utstyre sine offentlige regnskapsavleggelser med bl.a. skatteinformasjon. Slik offentlig informasjonsplikt kan motvirke skjevfordeling av skatteinntekter mellom landene. Dette vil kunne supplere andre og mer spesifikke tiltak for å sikre at riktig inntekt blir oppgitt til beskatning i ulike land. EU-kommisjonen vurderer for tiden om slike krav bør innføres i EU.  Regjeringen sier nå i handlingsplanen at vi er åpen for å vurdere innføring av slike regler i Norge, enten som ledd i prosessen med eventuelle nye EU-regler på området, eller på selvstendig grunnlag.

Kapittelet om skatt og avgift er et av de største i planen, og er vel også det kapittelet som har størst betydning for dere i BNL. Den nye trusselvurderingen fra ØKOKRIM, som jeg nevnte tidligere, rangerer også skatte- og avgiftskriminalitet som den økonomiske kriminalitetsformen som utgjør den aller største risikoen for samfunnet og borgerne. Innsatsen mot skatte- og avgiftskriminalitet er viktig for Regjeringen. Den seriøse delen av næringslivet får store vanskeligheter med å konkurrere mot dem som dropper å deklarere og betale skatter og avgifter. En stadig økning i skatte- og avgiftsunndragelsene truer den norske arbeidslivsmodellen. Dersom vi ikke klarer å ta opp kampen mot den useriøse delen av næringslivet skaper dette mistillit mellom den seriøse delen av næringslivet og myndighetene, og mellom borgerne og myndighetene.

Bevilgningene til skatteetatens og toll- og avgiftsetatens arbeid for å bekjempe skatte- og avgiftsunndragelser er under denne regjeringen økt med til sammen 250 millioner kroner som varig styrking og med 140 millioner kroner i engangsbevilgninger. Denne styrkingen legger grunnlag for en utvidet innsats mot skatte- og avgiftskriminalitet i handlingsplanens virkeperiode. Sett i lys av dette tar planen blant annet for seg utvalgte bransjer og områder for økt kontrollinnsats og satsing. Bygg- og anleggsbransjen er selvfølgelig en prioritert bransje i denne sammenheng. Videre nevner jeg kort: restaurantbransjen, drosjenæringen, e-handel, vurdering av strengere krav for kassasystemer, vurdering av pålegg om rapportering av skiftdata fra drosjesentraler til ligningsmyndighetene og vurdering av å innføre krav om personaljournal på arbeidsplasser. Det er også viktig å finne fram til bransjespesifikke tiltak som kan bedre virksomhetenes seriøsitet. For bygg- og anleggsbransjen sin del vil jeg komme tilbake til dette om litt.

Av andre tiltak i skattekapittelet har jeg lyst til å trekke fram handlingsplanens omtale av satsing på merverdiavgiftskontrollen. I Norge utgjør merverdiavgiften ca. 30 prosent av de samlede skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge. Merverdiavgiftssystemet er basert på tillit mellom myndighetene og næringslivet, og åpner for en betydelig risiko for unndragelser. Dette gjelder både utgående og inngående merverdiavgift og innførselsmerverdiavgift. Både internasjonalt og nasjonalt avdekkes det hvert år omfattende merverdiavgiftssvindel, og som dere vil være kjent med er dette en form for svindel som aktører i bygg- og anleggsbransjen ofte er involvert i. Det er våre underliggende etaters erfaring at denne svindelen i større og større grad skjer gjennom organiserte nettverk og gjerne i form av fiktiv fakturering. Fradragsmulighetene i skattesystemet er populært. Merverdiavgiftssystemets fradragsmuligheter står der som en stor fristelse for organiserte kriminelle. I perioder, særlig i oppstartsfasen, er det ikke unaturlig at virksomheter kan ha moms på anskaffelsesutgifter som overstiger momsen på inntektene fra omsetning. Da blir differansen utbetalt fra statskassen.Vi har sett bruk av fiktive fakturaer, hvor det kreves fradrag for tjenester som ikke er levert. Vi har til og med sett kynikere som registrerer fiktive virksomheter – selv holder de seg i skjul i tilfelle kontroll – ved å få svært ressurssterke personer som for eksempel en narkoman til å signere søknadspapirene.

Skatteetaten og toll- og avgiftsetaten skal derfor i handlingsplanens virkeperiode intensivere kontrollen med merverdiavgiftsunndragelser som skjer gjennom organiserte nettverk, herunder ved hjelp av fiktiv fakturering.

For å forebygge merverdiavgiftssvindel er det viktig å sette inn tiltak så tidlig som mulig i verdikjeden. Dette betyr behov for kontroll allerede fra det tidspunkt det søkes om registrering i merverdiavgiftsregisteret. Skattedirektoratet skal også framover bl.a. vurdere behovet for endringer i informasjonsplikten ved søknad om registrering. Videre er det viktig at saksbehandlingen knyttet til merverdiavgiftsregisteret blir avklart og regelfestet, herunder adgangen til å be om dokumentasjon, foreta stedlig kontroll og at vi får regelfestet konsekvenser av manglende opplysninger og kontroll. Adgangen til å levere inn omsetningsoppgave per år, gjør det vanskeligere å avdekke visse former for merverdiavgiftssvindel. Det skal derfor også vurderes om vilkårene for bruk av årsterminoppgaver bør skjerpes.

Organiserte kriminelle grupper og individuelle lovbrytere søker normalt profesjonell bistand for å sette opp ulike finansielle strukturer og/eller selskapsstrukturer, som de så misbruker for å oppnå økonomisk vinning. Pengestrømmene til stater med sterk sekretesse- lovgiving ville ikke ha funnet sted i den utstrekning som den gjør, uten infrastruktur og rådgivning fra advokater, revisorer, finansnæring mv. Skatteadministrasjonene i OECD-land har tradisjonelt hovedsakelig fulgt opp forsøk på skatteunndragelser og illojal skatteplanlegging ovenfor skattyteren selv. Dette har i stor grad også vært tilfelle i Norge. I de senere år har imidlertid flere skatteadministrasjoner hatt større fokus også på dem som muliggjør unndragelsene. I handlingsplanen sier vi at det nå skal rettes spesiell oppmerksomhet fra skatteetaten mot bruk av mellommenn og rådgivere i saker med økonomisk kriminalitet – da med hensikt å avdekke hvilken rolle disse spiller, vurdere medvirkeransvar og foreslå passende tiltak. Det skal også gjennomføres et pilotprosjekt hvor noen store selskap på avtalebasis skal informere skattekontoret før transaksjoner med skattemessige problemstillinger gjennomføres.

Ved kontroller på skatte- og avgiftsområdet oppstår det stadig oftere problemstillinger knyttet til advokaters taushetsplikt. Et viktig tiltak i handlingsplanen er at det skal foretas en gjennomgang av problemstillinger knyttet til advokaters taushetsplikt på skatte- og avgiftsområdet. Det skal også vurderes regelverksendringer.

Dette var noen viktige tiltak fra handlingsplanen. Hvilke særlige utfordringer ser vi for byggenæringen? Dessverre er det slik at byggenæringen er spesielt utsatt for useriøsitet. Skatteetatens kontrollerfaringer viser at det forekommer relativt mye skatte- og avgiftsunndragelser og manglende registrering av virksomheter og arbeidstakere i denne bransjen.

Bygg- og anleggsbransjen kjennetegnes ved at det ofte er lange entreprisekjeder som involverer flere ledd av underleverandører. Det typiske ved skatte- og avgiftsunndragelsene på dette området er nettopp at de går gjennom flere ledd og bærer preg av å være godt organisert. Dette gjør også at de er vanskelige og tidkrevende å avdekke.

En vanlig unndragelsesmetode er at lønnsutbetalinger kamufleres som utbetalinger til underentreprenører – der det er vanskelig å identifisere hvem som egentlig står bak, hvem som er den egentlige arbeidsgiveren og som dermed svarer skatter og avgifter. På denne måten unndras både skattetrekk, arbeidsgiveravgift og inngående merverdiavgift. Spennet i unndragelsesmetoder er imidlertid stort fra manglende og feilaktig levering av terminoppgaver for merverdiavgift til manglende gjennomføring av skattetrekk og manglende innbetaling av trekket.

Det er videre et stort problem at ansvarssubjektet ikke eksisterer lenger, eller ikke er betalingsdyktig når krav om betaling av skatt og avgift gjøres gjeldende. Erfaringer fra skatteetatens kontroller har vist at dette svært ofte skyldes planlegging og bevisste handlinger. Selskaper opprettes med ”stråmenn” i ansvarlige posisjoner og med det for øye ikke å betale skatt og avgift. Videre tappes eller avvikles selskapet før skatte- og avgiftskravet er avdekket ved kontroll. Dette medfører at den ansvarlige skattyteren er borte, og skatteetaten har ingen å rette kravet sitt mot.

De useriøse forholdene i bransjen fører til store konkurranseproblemer for dem som ønsker å opptre ryddig. I tillegg til styrket kontrollinnsats har myndighetene derfor lenge ønsket å finne fram til gode tiltak som kan bedre forholdene i bransjen deres. I denne sammenheng er det viktig å understreke at den seriøse delen av bransjen, også selv har jobbet hardt for å få til dette. BNLs vilje til å samarbeide med myndighetene for å bedre seriøsiteten i bransjen er prisverdig og gir et godt grunnlag for å finne fram til nye tiltak. Jeg har fått med meg at BNL nå ønsker å styrke sitt seriøsitetsarbeid ytterligere, og at dere derfor har satt ned en egen arbeidsgruppe som skal jobbe spesielt med dette. Etter det jeg forstår deltar administrerende direkør i BNL Ketil Lyng selv i dette arbeidet. Dette viser at dere tar seriøsitetsarbeidet alvorlig.

En styrking av seriøsiteten i byggenæringen er en visjon som Regjeringen deler. Mange av tiltakene i handlingsplanen vil støtte opp om denne målsettingen. I tillegg er det som vi også gir uttrykk for i handlingsplanen viktig å finne fram til bransjespesifikke tiltak.

Et slik bransjespesifikt tiltak var forslaget om å innføre en ordning med solidaransvar for oppdragstakeres skatter og avgifter for ansatte i bygg- og anleggsbransjen. Tiltaket ble grundig utredet av Skatteetaten, og BNLs Seriøsitetsforum var også inne i dette arbeidet. Som dere er kjent med kom Regjeringen til slutt til at vi ikke ønsket å gå videre med forslaget. Hvorfor kom vi til konklusjonen om ikke å gå videre med saken?

Ideen om et solidaransvar for skatter og avgifter i bygge- og anleggsbransjen ble for første gang nevnt i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet fra 2004.

Ved å gjøre oppdragsgiver ansvarlig for oppdragstakers skatteforpliktelser ville skattemyndighetene for det første få flere dekningsmuligheter og subjekter å forholde seg til dersom den skatte- og avgiftspliktige selv ikke gjør opp for seg. For det andre håpet en at reglene kunne ha en preventiv effekt ved at oppdragsgivere blir mer aktsomme og ser seg tjent med å bruke oppdragstakere som oppfyller sine skatte- og avgiftsforpliktelser.

Skattedirektoratet (SKD) utarbeidet to rapporter med forslag til regler om solidaransvar i bygge- og anleggsbransjen. I den første rapporten ble det vurdert en ordning hvor oppdragsgiver skulle unngå ansvaret ved å holde tilbake deler av vederlaget til oppdragstakeren og sette beløpet inn på en sperret skattekonto (skattekontomodellen). I den andre rapporten ble det vurdert regler hvor oppdragsgiver skulle få ansvarsfritak ved å velge en godkjent oppdragstaker innført i et offentlig leverandørregister (registermodellen). Både direktoratet og departementet anbefalte relativt raskt at man ikke gikk videre med skattekontomodellen. Den ville bli ekstremt kostbar og upraktisk for bedriftene selv. Registermodellen derimot ble utredet videre. Dette er en modell som minner om det frivillige registeret STARTBANK, som dere i BNL administrerer.

Begrunnelsen for at vi ikke ønsket å gå videre med ordningen var flere. Selv om etableringskostnadene for ordningen relativt sett ikke ville være så høye, så ville kostnadene knyttet til administreringen av ordningen bli betydelige. Selve forslaget til en registermodell baserte seg på at de registreringsvilkårene er objektive og ikke etterlater behov for saksbehandling fra skatteetatens side. Etter departementets nærmere gjennomgang av ordningen viste det seg imidlertid at flere av vilkårene ikke kunne anvendes eller ikke passet på alle oppdragstakere i bygg- og anleggsbransjen. For eksempel kunne utenlandske foretak som hovedregel ikke oppfylle registreringsvilkårene før avtale om oppdrag i Norge var inngått, noe som i praksis ville innebære at det ble vanskelig for disse å komme inn i leverandørregisteret og konkurrere på like vilkår som norske oppdragstakere.

Heller ikke for nyetablerte virksomheter, som er avhengig av å inngå oppdragsavtaler før de ansetter personer som skal registreres i arbeidstakerregisteret, ville det være mulig å oppnå registrering før avtale er inngått. I tillegg til dette mener departementet at det en rekke kostnader knyttet til driften av registeret som var underestimert. Eksempler på dette er kostnader knyttet til betydelig innslag av saksbehandling ved vurdering av inn og utregistrering fra registeret, klager på vedtak om avslått registrering og vedtak om ekskludering fra registeret, av hensyn til registerets troverdighet må det påregnes mer kostnader til kontroll av de som står i registeret og kostnader ved å gjøre ansvarskrav gjeldende.

Finansdepartementet vurderte det også slik at den foreslåtte modellen mest sannsynlig vil være i strid med EØS-retten.

Videre var det etter departementets vurdering også svært usikkert i hvilken grad registermodellen ville føre til reduserte skatteunndragelser og høyere skatteinnbetalinger. Blant annet ville det være en fare for at mange oppdragstakere med brukbar oppgavelevering, men med lett synlig betalingssvikt ville bli sjaltet ut av registeret, mens andre som systematisk og velforberedt unndrar sine skatte- og avgiftsforpliktelser, ville tilfredsstille registreringskravene fordi deres unndragelser ikke ville bli oppdaget. Det er også sannsynlig at oppdragstakere som i utgangspunktet ikke ville fylle registreringsvilkårene, ville gjøre kunstige tilpasninger for formelt å oppfylle dem. Modellen gir heller ingen incentiver til å forsikre seg om at oppdragtager faktisk overholder sine forpliktelser etter at avtale er inngått. Det ville også være mulig å omgå ordningen ved å skyte inn et stråselskap i kjeden. I forslaget var det også et vilkår om at oppdragtaker ikke skal være ilagt tilleggsskatt eller straffet for skatteunndragelse. Dette er et problematisk vilkår. Rettssikkerhetshensyn, samt prinsippet om at ingen skal behandles som skyldig før saken om slik skyld er endelig avgjort tilsier at verserende sak om sanksjon ikke kan gi grunn til utestenging fra fritaksregisteret før sanksjon er endelig fastsatt. Dette kan ta lang tid og praksis ville derfor måtte bli at enkle, lett konstaterbare feil, som oppdragstakeren ikke kan bortforklare vil gi rask utestenging, mens kompliserte alvorlige feil med lang saksbehandlingstid vil få meget sen virkning, om noen. Alt i alt: Kostnadene ved ordningen er sikre. Nytten er usikker. Da er det ikke ansvarlig politikk å fremme et slikt forslag.

Regjeringen har redegjort for disse vurderingene til Stortinget. I denne redegjørelsen har vi også gitt uttrykk for at vi vil arbeide videre med å finne andre tiltak som kan begrense de useriøse forholdene i bygg- og anleggsbransjen. Dette fordi vi deler BNLs bekymring for de useriøse forholdene i bransjen, og vi mener det er viktig å fortsette arbeidet med å finne fram til egnede tiltak, slik at det skal være mulig for bedrifter som ønsker å drive seriøst å overleve.  Finansdepartementet vil derfor – forhåpentligvis allerede før sommeren – sende et oppdragsbrev til Skattedirektoratet og be dem starte et nytt arbeid med å finne fram til spesifikke tiltak for bygg- og anleggsbransjen. I dette arbeidet vil det være nyttig med en form for samarbeid med den delen av BNL som fokusere på seriøsitet i bygg- og anleggsbransjen.

En annen sak som departementet vil se nærmere på fremover er forslaget om omvendt avgiftsplikt i bygg- og anleggsbransjen. Saken har allerede vært på høring. Det er mottatt merknader fra 21 høringsinstanser og ni av disse er positive til en ordning med omvendt avgiftsplikt – deriblant BNL. Dette tiltaket er også omtalt i handlingsplanen mot økonomisk kriminalitet.

For å få virksomheter til å drive seriøst er en viktig forutsetning at det er enkelt å handle rett. Når det gjelder forenklingsarbeid har det skjedd mye de senere årene, og regjeringen legger betydelig vekt på å redusere næringslivets administrative byrder. Av store overgripende tiltak, som er av vesentlig betydning for næringslivet er det vanskelig å komme utenom å nevne utviklingen av nettportalen Altinn. I denne dialogen mellom næringslivet og det offentlige tilbyr i dag 22 etater til sammen over 120 tjenester. Skatteetaten er en særdeles stor aktør her. I denne sammenheng arbeider vi nå med en ny felles kommunikasjonsordning for arbeidsgivers rapportering om ansettelser, lønn og trekk, som skal gjøre kontakten med myndighetene enda enklere og redusere oppgavebyrden for næringslivet. Tiltaket går under betegnelsen EDAG, og er en forkortelse for elektronisk dialog med arbeidsgivere. EDAG vil være en felles innrapporteringsløsning for arbeidsgivers rapportering til Skatteetaten, NAV og SSB. Forslaget går i hovedtrekk ut på at arbeidsgiver rapporterer ett sett med opplysninger om hver enkelt ansatt på én felles oppgave, som sendes til en database via Altinn. En av hovedbegrunnelsene for ordningen er at arbeidsgiver ikke skal måtte gjenta rapportering av informasjon som allerede er gitt, og oppgaven vil således erstatt flere av de oppgaver og skjemaer arbeidsgiver i dag må levere, som lønns- og trekkoppgave for arbeidsgiveravgift. PwC indikerer en årlig besparelse for arbeidsgivere på om lag 500 millioner kroner av tiltaket. Høringsfristen for forslaget gikk ut 4. juni i år og det er foreslått at ordningen skal tre i kraft allerede i 2014.

Til slutt gjenstår det for meg å ønske dere lykke til med generalforsamlingen!  Vi håper på et godt samarbeid med BNL framover.