Smertelig rikdom?

VG har gjentatte ganger sagt seg enig i behovet for orden i norsk økonomi slik at vi unngår en særnorsk renteøkning og tap av arbeidsplasser i industrien. Det er jeg glad for. VG har også vært enig i at vi skal bruke så mye penger som handlingsregelen tilsier, og at resten plasseres i utlandet. Det er det også bred politisk enighet om. 
 
Pengene som plasseres i utlandet, plasseres dels i aksjer, dels i obligasjoner og dels i eiendom. Norge eier derfor aksjer i utenlandske selskap og vi eier eiendom i utlandet.  Avkastningen av dette bruker vi her hjemme. Det er en slik investering som nå er gjort i Paris. Det er derfor både uforståelig og overraskende når lederartikkelen i VG 7. juli stiller spørsmål ved dette, som VG så tydelig har sagt de er for.
 
Jeg er for øvrig helt enig med VG i betydningen av økt satsing på samferdsel. Etter at innsatsen hadde stått ganske stille i tiden før vi tiltrådte, skjer det nå et kjempeløft for samferdsel. I forrige stortingsperiode økte vi innsatsen til veg, bane, og det er i 2011 bevilget reelt om lag 50 prosent mer enn det Høyre, KrF og Venstre la opp til å bruke i Bondevik-regjeringens siste statsbudsjett for 2005.
 
Bevilgningene til jernbaneinvesteringer er økt reelt (utover prisstigningen) med om lag 130 prosent fra 2005 til 2011. Til drift og vedlikehold er økningen drøyt 40 prosent. Bevilgningene til riksvegnettet er økt med nesten 45 prosent. 
 
Og vi vil videre. I den nasjonale transportplanen for perioden 2010- 2019 har vi lagt opp til å øke innsatsen med 100 milliarder kroner utover rammen i den foregående transportplanen. For investering i store jernbaneprosjekter er dette en økning på over 80 prosent! For store riksvegprosjekter er det en økning på nesten 50 prosent. 
 
Mange har sagt at vi trenger økt innsats i samferdselssektoren. Det har stort sett blitt med prat. Denne regjeringen gjør noe med det!