Trygg forvaltning av oljeformuen

Det har vært stor uro i finansmarkedene gjennom sommeren og markedsverdien av Statens pensjonsfond utland har falt. Dersom fondet nå hadde måttet selge sine aksjer, ville det blitt et betydelig tap. Men slik er det ikke.

Økonomisk vekst er en forutsetning for økt velferd, både i Norge og internasjonalt. Derfor er det er all grunn til å ta usikkerheten om utviklingen i verdensøkonomien på alvor. Men svingningene i finansmarkedene betyr ikke at Norge bør endre investeringsstrategien for Pensjonsfondet. Vi er ikke tvunget til å selge når aksjekursene er lave, slik mange andre investorer er. Vi har et langsiktig perspektiv for våre investeringer, og kan klare oss greit gjennom markedsuro. Vi får betalt for å ta risiko gjennom en høyere forventet avkastning. Dersom vi hadde valgt en investeringsstrategi med små verdisvingninger på kort sikt, ville vi også måttet akseptere en lavere forventet avkastning på lang sikt. Det betyr i så fall mindre penger til fellesskapet.

Vi venter at fondet vil gi en realavkastning over tid på 4 prosent. Kritikere av investeringsstrategien er urolige for at avkastningen nå ikke er så høy. I de snart 15 årene siden fondets opprettelse er den årlige gjennomsnittlige realavkastningen 3,2 prosent. Anslaget på 4 prosent må vurderes over en lengre periode enn dette. La meg minne om at vi bare i fondets levetid har opplevd to av de fire dårligste periodene i verdens aksjemarkeder siden 1900. Så sent som i 2007 var oppnådd gjennomsnittlig avkastning over 4 prosent.

Oljeformuen må forvaltes i et langsiktig perspektiv, slik at den også kommer framtidige generasjoner til gode. Det handler også om å holde orden i egen økonomi. De løpende oljeinntekter er så store at vi ikke umiddelbart kan bruke dem i Norge uten å sette den økonomiske stabiliteten i fare. Derfor investerer vi en stor del av oljeinntektene i utenlandske verdipapirer. Over tid skal bruken av oljeinntekter i Norge følge den forventede avkastningen av fondet. Det vil si at vi over tid kan bruke 4 prosent av formuen, uten at formuen minker og uten at vi setter norsk økonomi i fare. I år gir denne handlingsregelen rom for å bruke godt over 100 milliarder oljekroner over statsbudsjettet til fellesskapets beste.

Handlingsregelen hjelper oss å bruke oljeinntektene på en klok, forutsigbar og bærekraftig måte. Den gir velferd og en stabil økonomi. En av hovedgrunnene til at handlingsregelen virker så godt er at den har tillit, fordi vi faktisk følger den. Hvis vi skulle endre investeringsstrategien og bruken av oljeformuen hver gang avkastningen over kortere perioder viste seg å bli særlig høy eller særlig lav, ville vi måtte endre handlingsregelen ofte. En slik undergraving av handlingsregelen ville sette stabiliteten og forutsigbarheten i norsk økonomi i fare, og true arbeidsplasser og velferd. En regel som endres ofte, vil også miste sin troverdighet.

Jeg skjønner at mange blir urolige når de ser de store svingningene i finansmarkedene. Jeg kan berolige med at dette er noe vi har tatt høyde for. Siden fondet første gang ble tilført penger i 1996 har vi bygget en solid investeringsstrategi. Hver del av strategien bygger på grundige faglige vurderinger, som har vært gjenstand for offentlig debatt både i Norge og utlandet. Investeringsstrategien har bred oppslutning.

Oljeformuen forvaltes på en betryggende måte, til glede for dagens og fremtidens generasjoner.