Vi investerer langsiktig, ikke etter innfallsmetoden

Fremskrittspartiet har flere ganger skiftet standpunkt i synet på forvaltningen av Statens pensjonsfond de siste årene. Med ny finanspolitisk talsmann synes det som om partiet også er i stand til å ha flere ulike standpunkt på en gang.

Mens et bredt flertall på Stortinget har lagt vekt på å finne gode og langsiktige løsninger på den krevende oppgaven det er å forvalte vår felles oljeformue, er det vanskelig å se hva som er den røde tråden i Fremskrittspartiets syn.
 
Ketil Solvik-Olsen, tar i Dagsavisen 27.10.2011 til orde for å gi forvalterne i Norges Bank større mulighet til å ”bruke hodet”. Dette innebærer større frihet til å avvike fra referanseindeksen, eller ”handlelisten” som Norges Bank skal investere etter. Det handlingsrommet er det som gjerne omtales som aktiv forvaltning. Men da Stortinget behandlet dette spørsmålet i fjor, var Fremskrittspartiet imot at Norges Bank skulle ha frihet til å drive aktiv forvaltning. Partiet tok i stedet til orde for at fondet burde forvaltes mer passivt, altså mer slavisk i tråd med indeksen. Mindre bruk av hodet.

Norges Bank har handlefrihet
Et flertall på Stortinget har et annet syn i dette spørsmålet. I mandatet som Finansdepartementet har fastsatt er det derfor åpnet for et moderat innslag av aktiv forvaltning. Dette gir Norges Bank et handlingsrom, og tillater for eksempel at banken vrir investeringene fra et land til et annet innenfor euro-området. Da Norges Bank la fram resultatene for Statens pensjonsfond for 3. kvartal, så vi at banken har brukt deler av denne handlefriheten til å redusere investeringene i Sør-Europa med 50 milliarder kroner i forhold til en slavisk bruk av referanseindeksen.

Når finansminister Sigbjørn Johnsen påpeker dette, skifter Kjetil Olsen tema, og hevder at han er mest opptatt av at referanseindeks må endres slik at Norges Bank raskt kan selge seg ned i Europa (3.11.2011). Men allerede i i april i år varslet Finansministeren  at han mente at andelen investert i Europa bør reduseres over tid. Men dette bør ikke skje over natta. Hvis Europa-andelen skal ned, må vi blant annet ta stilling til hvilke regioner som skal opp og hvilken rolle framvoksende markeder som Kina og India skal spille. Prosessen skjer i dialog med Norges Bank, og skal grundig presenteres  for Stortinget.

Unngå kortsiktighet
Når Fremskrittspartiet nå er bekymret for at såpass store andeler av fondets midler er investert i europeiske statsobligasjoner, er det også grunn til å minne om at partiet har vært sterkt imot å øke aksjeandelen fra 40 til 60 prosent. Hadde vi fulgt Fremskrittspartiets råd, ville investeringene i europeiske statsobligasjoner vært langt høyere enn de er i dag.

FrP synes å ville la investeringsstrategien styres av øyeblikksbildet. Men å legge om investeringsstrategien for å selge ut verdipapirer som til enhver tid er lavt priset, er unødvendig på kort sikt og svært ulønnsomt på lang sikt. Fondet har en svært lang investeringshorisont, og har styrke til å tåle kortsiktige svingninger. Vi bør derfor ikke gjøre store og brå endringer i perioder med uro i finansmarkedene. Det kraftige fallet på verdens aksjemarkeder både i 2002 og 2008 ble etterfulgt av en sterk oppgang. Dersom vi ikke hadde hatt is i magen og holdt fast ved strategien om å kjøpe oss opp i aksjer under finanskrisen, ville ikke fondets gjeninnhenting vært like sterk som den ble.

Vi bør alle være glade for at et bredt flertall på Stortinget har vært ansvarlige nok til å påta seg rollen som langsiktig investor og eier. Det er jo nettopp denne ansvarligheten og forutsigbarheten som også gjør at Norge skiller seg fra alle andre land i Europa med hensyn til lav ledighet og stabil økonomi.