Er svenskene bedre enn oss?

Vi skal glede oss over at vår gode nabo og viktigste handelspartner har hatt en god økonomisk utvikling etter finanskrisen. Men det bør ikke føre til at vi nedvurderer resultatene her hjemme. La meg starte med å minne om at arbeidsledigheten i Norge nå er 3,3 prosent, mens den er 7,5 prosent i Sverige.

Bjørnland viser til at sysselsettingen i privat sektor i Sverige har tatt seg kraftig opp siden 2008 og er høyere i 2011 enn før finanskrisen. I samme periode har sysselsettingsveksten i Norge først og fremst kommet i offentlig sektor.

Det er flere svakheter ved denne framstillingen. For det første er sammenlikningen basert på en svært avgrenset tidsperiode. Derfor blir sammenlikningen mellom Norge og Sverige misvisende, både når vi ser på sysselsettingsveksten totalt og på utviklingen i henholdsvis privat og offentlig sektor.

Ser vi på utviklingen de siste 20 årene, har prosentvise veksten i sysselsettingen vært sterkere i Norge enn i Sverige, både samlet og i privat sektor – altså motsatt bilde av det Bjørnland tegner.

Når sysselsettingen i offentlig sektor har avtatt i Sverige de siste tre årene mens den økt i Norge, må dette dessuten ses i sammenheng med at andelen sysselsatte i offentlig forvaltning har vært høyere i Sverige enn i Norge helt fram til 2008. I Sverige har andelen offentlig ansatte sunket fra 34 prosent i 1993 til 28 prosent i 2011. I samme periode har andelen offentlig ansatte i Norge holdt seg rundt 30 prosent.

En tredje svakhet ved Bjørnlands sammenlikning, er at den ikke tar hensyn til at produksjonen av skattefinansierte velferdstjenester i Sverige i økende grad overføres fra offentlig forvaltning (særlig kommunene) til private tilbydere. I statistikken gir en slik endring seg utslag i at sysselsettingen faller i offentlig forvaltning og øker i privat sektor. Det svenske konjunkturinstituttet har anslått at sysselsettingen i kommunalt finansierte velferdstjenester utført i privat sektor økte med vel 40 000 personer fra 2005 til 2011. Om lag 2/3 av veksten kom i perioden 2008-2011. Justert for dette, reduseres forskjellen i utvikling mellom privat og offentlig sektor. I 2012 er den samlede kommunalt finansierte sysselsettingen anslått å være tilbake på nivået fra før finanskrisen.

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs, og arbeid til alle er et overordnet mål for Regjeringen. Siden regjeringen tok over i 2005, har det blitt skapt nærmere 300 000 flere jobber, hvorav vel 200 000 i privat sektor. Da finanskrisen og det internasjonale tilbakeslaget rammet oss i 2008, gikk det hardest utover industrien og annen konjunkturfølsom virksomhet. For privat sektor sett under ett falt sysselsettingen med rundt 55 000 personer fra slutten av 2008 til bunnpunktet våren 2010.

Regjeringen satte inn kraftfulle tiltak for å holde aktiviteten og sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten nede. Det lyktes vi godt med. Gjennom de siste seks kvartalene har det vært vekst i sysselsettingen igjen, og nivået er nå høyere enn sommeren 2008. Og like viktig; det er privat sektor som har hatt størst oppgang i antall sysselsatte det siste året. Samtidig er arbeidsledigheten lavere i Norge enn i noe annet land i Europa. Lav ledighet og arbeid til alle vil fortsatt være hovedmålet for denne regjeringen.

Figur sysselsatte i alt og i privat sektor mv. Indeks 1993=100
 

Kilde: SSB, SCB og FIN

Sysselsetting i privat sektor framkommer som differansen mellom samlet sysselsetting og sysselsettingen i offentlig forvaltning. Offentlig eide foretak inngår dermed i privat sektor, også i de tilfeller der offentlig forvaltning har en eierandel på over 50 prosent.