Bygg buffer i gode tider

Norge er ikke skjermet fra internasjonal økonomisk uro. I 2008 så vi hvor raskt krisen i finansmarkedene spredte seg. Da - som nå - er vårt beste forsvarsverk orden i statsfinansene og en penge- og finanspolitikk som er godt tilpasset utfordringene. Opp gjennom historien har vi sett hvor sårbare banker er ved stor økonomisk uro.

Offentlig regulering og myndighetstilsyn er viktig for å fremme soliditet, likviditet og god adferd, og dermed redusere risikoen for problemer i bankene. Det handler om tryggheten for sparing. Det handler også om tryggheten for at folk og bedrifter får tatt opp lån også i dårlige tider. For å oppnå dette er tillit viktig. God regulering bidrar nettopp til denne tilliten.

Mange har hevdet at Norge var heldige som ikke ble hardere rammet av den internasjonale finanskrisen i 2008/2009. Jeg vil hevde at vi også dro nytte av den dyrkjøpte lærdommen vi hadde med oss fra vår egen bankkrise for 20 år siden. Verst var erfaringen for de mange som mistet jobben under det økonomiske tilbakeslaget på slutten av 1980-tallet. Ikke minst de som hadde tatt opp lån til langt over pipa og samtidig fikk et kraftig fall i verdien av boligen.  Realprisen på boliger falt med hele 40 prosent fra 1988 til 1993.

Det var viktig at vi fikk på plass gode reguleringer etter bankkrisen. Det har vi alle tjent på.  Et sterkt myndighetstilsyn har også fremmet soliditet så vel som god bankadferd. Det har gjort oss mindre utsatt enn mange andre land. Derfor er kravet om sterkere egenkapital viktig.  Bankene må selv være støttespillere for slike krav ut fra den viktige samfunnsrollen de skal ha.

I Norge gir boligmarkedet oss særlige utfordringer. Boligpriser og folks gjeld er på et historisk høyt nivå. Norske husholdninger har nå en gjeld som i gjennomsnitt tilsvarer to ganger disponibel inntekt. Mange har langt høyere gjeldsandel.  Utviklingen er en risiko for hele den norske økonomien. Det er husholdninger med høye lån som er mest sårbare om boligprisene faller, rentene øker eller arbeidsledigheten stiger. Det er derfor riktig at Finanstilsynet sier til bankene at de må passe på at kundene har tilstrekkelig egenkapital og sikkerhet når de skal låne til bolig.

Det er ikke bare lånetakere som trenger egenkapital. Bankene må selv være solide. Under bankkrisen på 1990-tallet var norske myndigheter tydelige på at vi reddet bankene, men ikke aksjonærene. Det ligger mye lærdom i dette. Lehman Brothers’ fallitt er et godt eksempel på hva som skjer når finansiell kreativitet og kortsiktige løsninger settes foran langsiktighet og samfunnsansvar. Slik skal vi ikke ha det.

Den såkalte Baselkomiteen har nå anbefalt et nytt regelverk for kapital og likviditet for banker. Disse ”Basel III-standardene” gir strengere krav til hvor høy kjernekapitalen skal være og kvaliteten på den. Den nye standarden stiller tallfestede krav til likviditeten, og vi får særskilte regler for banker som ses på som viktige for hele systemet. EU arbeider med et nytt regelverk basert på de nye Basel-anbefalingene.

Forskjellige beregningsmetoder for banker i ulike land gjør det vanskelig å sammenligne soliditeten. Det er fordeler med forholdsvis lik praktisering av regelverk for kapitaldekning landene imellom. Samtidig er det viktig at kapitaldekningen er tilstrekkelig høy til at bankene kan stå støtt også i nedgangstider. Bankene kan også bidra til økt åpenhet om beregningsmetoder og kapitalbehov ved å publisere hva deres kapitalprosent ville ha vært under ulike regelverk. Det vil gjøre det enklere å sammenligne banker.

I arbeidet for å forbedre reguleringen av finansnæringen skal vi bygge videre på de sterke sidene ved norsk regulering og tilsyn, og utbedre svake punkter. Vi skal fortsatt utnytte handlingsfriheten i EU-direktivene på finansmarkedsområdet. Jeg vil nå at vi i Norge går grundig gjennom de beregningsmodellene bankene bruker. Det er for øvrig generelt viktig at Finanstilsynet påser at banker med lite kapital bak sine boliglån bygger opp en ekstra kapital-buffer i oppgangstider. Virkeligheten bak tallene og faktisk risiko er viktigere enn formelt sett høye egenkapitalprosenter.

God soliditet er et konkurransefortrinn. Hensynet til soliditeten så vel som sunn fornuft tilsier også at bankene passer på at lønn, bonusordninger og utbytte holdes på et ansvarlig og fornuftig nivå. Lærdommene og erfaringene fra bankkrisen tidlig på 1990-tallet og andre lands erfaringer de senere årene må ikke gå i glemmeboka.