Boliglån til å leve med

Det har vært en viktig debatt den siste tiden om boligprisene og mulighetene, særlig for unge i etableringsfasen, til å skaffe seg en egen bolig.

Å eie sin egen bolig er et ønske for mange. Derfor ble Husbanken opprettet i 1946. Derfor er bolig gunstig beskattet. Det er bred politisk oppslutning om dette. Både låneordninger og skatt påvirker boligmarkedet. Befolkningsutvikling og tilbudet av ledige boliger har stor betydning for boligprisene. Endringer i bosetting som følge av næringsutvikling og kommunikasjon spiller også en viktig rolle. Situasjonen i boligmarkedet påvirkes derfor av og bestemmes av mange ulike forhold.

Det må bygges flere boliger i de områdene der etterspørselen er høy. En forutsetning er at det er tilgjengelige tomter, noe kommunene har ansvar for. Kommunene må også legge til rette for flere rimelige utleieboliger. Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om boligpolitikk i løpet av inneværende stortingsperiode.

Finanstilsynets retningslinjer sier blant annet at låntakerne normalt skal ha minst 15 prosent egenkapital ved opptak av boliglån. Vi må ikke la lærdommen fra vår egen bankkrise tidlig på 1990-tallet gå tapt. Retningslinjene skal bidra til å motvirke at folk låner til over pipa og ikke kan betjene lånet når renten stiger eller når det blir vanskeligere å få arbeid.

En mer nøktern utlånspraksis fra bankene kan også bidra til å dempe boligprisveksten. Når det blir vanskeligere å ta opp store lån, blir budrundene kjøligere. Det kan på sikt gjøre det enklere for unge og vanskeligstilte å komme seg inn på boligmarkedet. 

Finanstilsynets norm er i samsvar med anbefalinger fra IMF og OECD og med regler som fra før finnes i flere andre land, for eksempel i Sverige. IMF og OECD har fremhevet det høye gjeldsnivået i husholdningene og utviklingen i boligmarkedet som risikofaktorer i Norge, og IMF har i tillegg tatt til orde for mer bindende retningslinjer enn de vi har i dag.

For de som i dag har vanskeligheter med å komme seg inn på boligmarkedet med vanlig banklån, kan startlånet være en mulighet. Startlånet er en låneordning rettet mot økonomisk vanskeligstilte husholdninger, barnefamilier, enslige forsørgere og flyktninger. Startlånet gis av kommunene og er ikke underlagt Finanstilsynets retningslinjer.

Både boligprisene og husholdningenes gjeld er nå på historiske toppnivåer i Norge, samtidig som rentene er svært lave. I gjennomsnitt utgjør husholdningenes gjeld omtrent det dobbelte av deres disponible inntekt, og mange har enda høyere gjeld enn dette. Selv ikke i forkant av den norske bankkrisen på 1980- og 1990-tallet nådde gjelden det nivået vi ser i dag.

Gjelden i husholdningene følger i stor grad utviklingen i boligmarkedet ettersom de fleste lånene tas opp til bolig. Høye boligpriser kan derfor over tid bidra til økt gjeld i husholdningene. Videre kan lave renter og god tilgang på lån føre til høye boligpriser. Rentene skal etter hvert opp på et mer normalt nivå. Mange er sårbare dersom inntekten deres blir redusert, når renta går opp eller hvis boligprisene faller. 

Den internasjonale finanskrisen viser hvor alvorlige konsekvenser problemer i gjelds- og boligmarkedet kan få, både for den finansielle stabiliteten i samfunnet og for enkeltmennesker. Også den norske bankkrisen for 20 år siden hadde sitt opphav i problemer i gjelds- og boligmarkedet.

Gjeldsoppbygging og høye boligpriser innebærer høy risiko for hele økonomien. Får husholdningene dårligere økonomi eller mindre boligformue som følge av et prisfall, vil de stramme inn på forbruket. Det vil ramme næringslivet. Et større boligprisfall kan påføre bankene økte tap på utlånene til næringslivet samtidig som panteverdiene bak boliglånene reduseres. Problemer i bankene slår raskt ut i resten av økonomien. 

Vi har imidlertid begrenset med virkemidler for å demme opp for slik risiko. Noe av det viktigste er å passe på at bankene er solide, og at de ikke gir lån som låntakerne vil få problemer med å betjene. En forsvarlig og nøktern boliglånspraksis i bankene nå, setter både bankene og låntakerne bedre i stand til å takle situasjonen når utviklingen snur, og reduserer faren for problemer i norsk økonomi.

For å sikre en stabil og trygg økonomi må vi ha banker som er solide og husholdninger som ikke tar opp for mye gjeld. En ansvarlig utlånspraksis er til vårt felles beste.