Budsjettjuks fra Frp

27. november skal Stortinget debattere statsbudsjettet for neste år. Nok en gang demonstrerer Fremskrittspartiet gjennom sitt alternative budsjett at partiet forholder seg til helt andre spilleregler enn andre partier.

Fremskrittspartiet hevder at de reduserer oljepengebruken med 0,7 milliarder kroner. Sannheten er at de øker oljepengebruken kraftig. Dette tilsløres gjennom kreativ bokføring og regelrett juks. I tillegg er mange av kuttforslagene helt urealistiske. La meg gi noen eksempler:

• Frp vil bruke 5 mrd kroner mer på samferdselsinvesteringer, men velger å føre pengene utenfor budsjettet gjennom å opprette fond og egne investeringsselskaper. Dette er investeringer som skal betales av staten. Dersom Frp ønsker å bruke mer penger på samferdselsinvesteringer, hører selvsagt også disse hjemme på statsbudsjettet i likhet med øvrige bevilgninger til veg- og jernbaneprosjekter.
  
  
• Frp vil slette bompengeselskapenes gjeld som er om lag 25 mrd kroner. Men for å slippe å bruke penger på det i 2013-budsjettet, foreslår de å gjøre dette i budsjettet for inneværende år.
  
  
• Frp har lagt inn 4,5 mrd. kroner i lavere utgifter til uføretrygd, sykepenger og dagpenger uten å foreslå tiltak som kan sannsynliggjøre innsparinger i den størrelsesorden. Det er ikke mulig å oppnå så store utgiftsreduksjoner uten å kutte i ytelsene eller foreta andre regelendringer.
  
  
• FrP vil redusere avkortingen av grunnpensjonen for gifte og samboende pensjonister fra 15 til 10 prosent og setter av 750 mill. kroner til dette. De reelle merutgiftene er 500 mill. kroner høyere. FrP foreslår også å øke særtillegget til disse gruppene. Partiet har imidlertid ikke satt av penger til dette, selv om det koster over 500 mill kroner.
  
  
• FrP vil redusere utgiftene til offentlige innkjøp med 4 mrd. kroner, men heller ikke her forteller de hvordan så store innsparinger skal kunne realiseres allerede i 2013.
  
  
• Frp legger til grunn at en fjerdedel av partiets skatte- og avgiftslettelser, 6 mrd kroner, finansierer seg selv gjennom såkalte dynamiske effekter. Det er riktig at enkelte skattelettelser kan gi dynamiske effekter, for eksempel ved at folk arbeider mer. Men ikke alle skattelettelser gir slike effekter. De skatteendringene FrP foreslår, som i hovedsak er økning i bunnfradragene, vil i svært begrenset grad endre arbeidstilbudet. Likevel har partiet altså budsjettert med en høy grad av selvfinansiering.
  
  
• FrP foreslår kutt på flere milliarder i driftsutgiftene til en rekke statlige virksomheter, men gjør i liten grad rede for hvordan innsparingene skal realiseres. Driftsutgiftene i statlige virksomheter skal ikke være høyere enn nødvendig, men kutt som for noen virksomheter utgjør over 50 prosent av driftsmidlene er helt urealistisk. Arbeidstakerne har også rettigheter som innebærer at de ikke uten videre kan sies opp fra 1. januar 2013.
  
  
• FrP foreslår å opprette nye landsdekkende såkornfond på 600 mill kroner. Dette føres som en omplassering av formue, "under streken". Partiet ser bort fra de 300 mill. kronene som må bevilges til tapsavsetning og risikoavlastning til private.
  
  
• FrP foreslår å kutte nesten 800 mill kroner til Verdensbanken og regionale banker og fond. Partiet ser da bort fra at Norge med et slikt kutt ikke ville etterleve juridisk bindende avtaler om tilskudd som allerede er inngått.
  
  
• FrP foreslår å øke renteinntektene fra boliglånsordningen i Statens pensjonskasse med 300 mill. kroner, heller ikke her viser partiet hvordan dette skal oppnås.

Det er i budsjettforslagene de politiske partiene konkretiserer målene de har satt på ulike områder. Budsjettalternativene bidrar dermed også til å vise de politiske forskjellene partiene imellom. Hvis velgerne skal kunne sammenlikne de ulike budsjettalternativene, må de imidlertid bygge på samme forutsetninger. Derfor er det uheldig for den politiske debatten at ett parti så til de grader velger å bryte spillereglene for et realistisk budsjettarbeid.

Det er selvsagt helt naturlig at Frp har andre politiske prioriteringer enn Regjeringen, partiet går til valg på å føre Norge i en annen retning. Men Frps budsjett er ikke engang mulig å gjennomføre. For et parti som vil ha regjeringsmakt, burde man kunne forvente en viss grad av realisme. Spørsmålet er hvordan Høyre, som vil regjere sammen med Frp, forholder til dette. Det fortjener velgerne svar på.