Det finnes ingen gratis penger

Høyre og Fremskrittspartiet la nylig fram sine alternative budsjetter. Dette er deres valgkampbudsjetter, som viser hvordan de ønsker å styre hvis de kommer i regjering. Hvilken retning vil de ta Norge i?

Frp viser tydelig at de ønsker en helt annen økonomisk politikk enn den dagens Regjering fører, til tross for at Norge har Europas lavest ledighet, sterk vekst i sysselsettingen og god vekst i økonomien. Frp foreslår å endre handlingsregelen – ankerfestet i den økonomiske politikken – på bekostning av den forutsigbarheten og stabiliteten som er så viktig for bedrifter og arbeidsplasser over hele landet.

Enten du oppretter fond, bevilger på utsiden av budsjettet eller kommer med andre kreative forslag, så skaper ikke dette mer penger. Det er kun måter å tilsløre at man vil bruke mer penger. Det gir negative følger for økonomien i dag, samtidig som Frp låner mer av fremtidige generasjoner.

Over mange år har Frp vært på kollisjonskurs med alle andre partier i Stortinget i den økonomiske politikken, der de forholder seg til helt andre spilleregler i budsjettpolitikken. De skriver at de «reduserer» oljepengebruken med 0,7 milliarder. Sannheten er at de øker oljepengebruken. Dette er også påvist av Statistisk sentralbyrå, som viser til at Frp øker oljepengebruken med 13 milliarder kroner.

Partiets forslag til inndekning av økte satsinger er preget av meget kreativ bokføring. For det første øker de bevilgningene til samferdselsinvesteringer med fem milliarder kroner, som de foreslår å bevilge utenfor budsjettet. Dette er å omgå de rammene som handlingsregelen setter for bruk av oljeinntekter. Det hadde vært mer redelig å si at de vil bruke mer oljepenger.

Man får verken mer penger eller mer arbeidskraft av å legge ting utenfor budsjettet. Det finnes ingen gratis penger.

Frp foreslår at hele 25 prosent, nesten seks milliarder kroner, av skatte- og avgiftslettelsene finansierer seg selv gjennom såkalte «dynamiske effekter», selv om de vet at det ikke er grunnlag for dette.

Det er riktig at enkelte skatteendringer kan gi «dynamiske effekter», for eksempel ved at folk arbeider mer. Slike atferdsendringer vil normalt skje over tid og kan bidra til en viss varig selvfinansiering av skattelettelsen. De skatteendringene Frp foreslår, som i hovedsak er økning i bunnfradragene, vil i svært begrenset grad endre arbeidstilbudet. Likevel har partiet budsjettert med en høy grad av selvfinansiering. Det er helt urealistisk.

Frp foreslår 4,5 milliarder kroner i lavere utgifter til uførestønader, sykepenger og dagpenger, uten å fortelle hvilke regelendringer som skal gjennomføres for å få til disse innsparingene. Skal de kutte i ytelsene eller er det andre endringer de tenker seg, uten å skrive det? Da bør velgerne få beskjed om det. Hvis ikke, er dette bare nok et eksempel på urealistisk budsjettering.

Også Høyre har enkelte urealistiske forslag til inndekning. Partiet har likevel tradisjon for i større grad å følge reglene for realistisk budsjettering, slik at det blir enklere å sammenligne med Regjeringens budsjetter. Det viktigste er at Høyre legger handlingsregelen til grunn i sin økonomiske politikk. Dette er stikk i strid med Frps politikk.

Både Høyre og Frp vil ha landet i en annen retning. De skal samarbeide i regjering, dersom valgresultatet blir slik. Da må vi få vite hva grunnlaget for den økonomiske politikken til Høyre og Frp skal være før valgdagen. Det må ikke skapes utrygghet rundt den økonomiske politikken, som så langt har gitt gode resultater for Norge og norsk økonomi.