Foredrag av finansminister Sigbjørn Johnsen på valutaseminaret

Med forbehold om
endringer under fremføringen

Takk for invitasjonen til årets valutaseminar.

Situasjonen i Europa er utgangspunktet for innlegget mitt i dag. Jeg kunne startet innlegget mitt med tall og figurer for underskudd, gjeld og manglende vekst, men jeg vil fokusere på det jeg har valgt å kalle det virkelige krisen. I euroområdet er nå hver tiende arbeidstaker uten arbeid. Land som Hellas, Irland, Portugal og Spania er særlig dårlig stilt. Unge i EU er hardt rammet. I alders­gruppen mellom 16 og 24 år er hver femte i uten arbeid. Det er et høyt tall i seg selv. Men situasjonen er verre i Spania og Hellas, der er halvparten av de unge rammet. I Italia er ungdomsledigheten 30 prosent.

Arbeidsledigheten har store menneskelig og sosiale kostnader. Jo lengre ledigheten varer ved, jo større blir risikoen for fattigdom og helseproblemer. Jo større blir utfordringene både for den enkelte og for samfunnet. Barns vilkår og muligheter i skolen og samfunnet ellers påvirkes av foreldrenes ledighet. De sosiale ulikhetene øker, og samtidig blir utsiktene for godt betalte og produktive jobber mindre. Felleskapsfølelsen blir lavere, og det sosiale limet i samfunnet blir svakere.

Ledigheten lettere opp enn ned
Det kan være på sin plass å minne om professor Leif Johansens lærdom om at ledigheten går lettere opp enn ned. Vi vet at tiden utenfor arbeidslivet tærer på både motivasjonen og kvalifikasjonene til den enkelte. Jo lenger tid som går med høy ledighet, desto større sjanse for at ledigheten ”biter seg fast” på et høyt nivå.

Ungdom som går ut av utdanning i perioder og områder med svakt arbeidsmarked har høyere sannsynlig­het enn andre for å være utenfor arbeidslivet i hele sitt voksne liv.

OECD anbefaler en bred og samordnet strategi for å bekjempe vedvarende høy arbeidsledighet blant ungdom. En slik tilnærming støtter jeg. Den nåværende generasjonen av ungdom i Europa må hjelpes med å holde kontakten med arbeidsmarkedet. I Norge har vi gode tradisjoner med å bruke av aktiv arbeidsmarkedspolitikk.

Arbeidskraften er et hvert lands viktigste ressurs. Ledighet blant unge er meget kostbart for samfunnet. Barn og ungdom er vår felles framtid. Sett i lys av en aldrende befolkning har vi simpelthen ikke råd til de betydelige økonomiske og sosiale kostnadene som vil komme med en ”tapt generasjon” av unge. Det er de som skal bære vårt og andre lands velferdssystem videre.

Et historisk veikryss
Vi står nå ved et historisk veikryss. I hele etterkrigs­perioden har nye generasjoner i Europa gjennomgående fått det bedre og hatt større muligheter enn generasjoner før dem. Nå kan dette bli brutt. Den høye ungdomsledig­heten, og det at ledigheten varer ved, kan endre dette. Store ungdomskull er i ferd med å bli fratatt sine håp og drømmer for framtida. De mister etter hvert tiltroen til samfunnet og arbeidslivet. De opplever at det ikke lenger er bruk for deres evner og deres kunnskap. De kan komme til å oppleve svekkede muligheter i forhold til vår generasjon, slik at de opplever velferden som dårligere.

Går vi bak budsjettunderskudd, gjeld og statenes rente­utgifter er det dette den europeiske krisen først og fremst handler om. Millioner av mennesker som blir fratatt sin viktigste kapital: Arbeid – som er kilden til egen inntekt og til fellesskapets inntekter.

Trygghet og tillit trues
Politikken kan ha mange mål – men først og fremst handler det om trygghet og tillit. Trygghet for den enkelte ivaretas best i et sterkt fellesskap. Nå trues denne tryggheten og fellskapstanken mange steder i Europa. Når tilliten til at politikken ikke lenger evner å løse de utfordringer vi står framfor svekkes, rammes tryggheten. Når tryggheten rammes, må ofte de som har minst betale relativt sett mest.

Lysere utsikter for norsk økonomi

Situasjonen er lysere i Norge enn i mange andre land. Mens andre land sliter med lav vekst, høy arbeidsledighet og en voksende statsgjeld, har vi fortsatt høy aktivitet, lav arbeidsledighet og overskudd på statsbudsjettene.

Flere forhold har bidratt til den positive utviklingen i Norge. Høy aktivitet i petroleums­virksomheten har gitt betydelig aktivitet også på fastlandet. I tillegg har vi et rammeverk for den økonomiske politikken som har understøttet en stabil, økonomisk utvikling. Lave renter, høy vekst i inntektene og utsikter til ytterligere oppgang i petroleums­investeringene vil også framover bidra positivt til veksten.

Norsk økonomi kan påvirkes gjennom flere kanaler.

a) Lavere eksport
For det første – dersom veksten hos vår handelspartnere går ned, vil etterspørselen etter våre varer og tjenester også reduseres. Det vil bety lavere aktivitet i Norge. For enkelte lokalsamfunn med eksportrettede hjørnesteins­bedrifter kan virkningen bli særlig merkbar. Å konkurrere i fallende markeder er særlig tøft når kostnadsnivået er høyere enn hos konkurrentene.

b) Uroen i finansmarkedene kan spre seg
For det andre kan uroen i finansmarkedene spre seg også til Norge. Tilliten til enkeltstaters evne til å håndtere en høy gjeld er svekket. Dette påvirker bankene, særlig i euroområdet. Også norske banker er sårbare for forstyrrelser i de internasjonale penge- og kapital­markedene. Bankene skal være rustet for å møte uro, og de er bedre forberedt nå enn da finanskrisen slo inn høsten 2008. Den gangen ble vi likevel minnet om at uro i finansmarkedene kan spre seg meget raskt mellom land.

c) Uroen ute kan gi mer pessimisme i Norge
For det tredje - også norske husholdninger og bedrifter kan bli påvirket av dårlige nyheter utenfra og redusere sin etterspørsel. Forventningsindikatorene både for husholdninger og bedrifter har i hovedsak falt de siste månedene. Lavere forbruk og investeringer gir lavere vekst.

d) Oljeprisen kan falle
Og for det fjerde – langvarig vekst i Kina og andre fram­voksende økonomier har bidratt til å løfte oljeprisen til et høyt nivå. Dersom veksten i disse landene får en knekk, kan prisen på råolje falle markert. Dette kan slå ut i lavere etterspørsel fra oljevirksomheten.

Men slik det nå ser ut har vi vært veldig heldige. Veksten har holdt seg oppe i Kina og andre fremvoksende økonomier, og dette har bidratt til høy oljepris og gode eksportmuligheter for mange av varene vi produserer.

Utfordringer:
1) Situasjonen for k-sektor
Men også vi møter utfordringer. La meg nevne tre.

For det første har mange år med høy lønnsvekst gitt oss et høyt kostnadsnivå. I 2010 var de gjennomsnittlige time­lønns­kostnadene for ansatte i industrien mer enn 50prosent høyere i Norge enn hos våre handelspartnere i EU regnet i felles valuta. Lønnsveksten hos våre handelspartnere vil trolig holde seg lav også de neste årene.

Gunstig prisutvikling på viktige norske eksportprodukter har dempet presset på lønnsomheten i norske bedrifter. Vi må ta høyde for at priser også kan gå ned.

Dersom veksten blir lav ute, samtidig som oljeprisen holder seg høy og kronen er sterk, er det fare for en tydeligere todeling i norsk økonomi. En sterkere krone vil svekke konkurranseevnen til eksportnæringene, mens skjermede sektorer vil få økt kjøpekraft gjennom billigere import og lavere rente. Den delen av det konkurranse­utsatte næringslivet som ikke er knyttet opp mot olje­virksom­heten, kan da få redusert sin lønnsomhet betydelig. Arbeidsledigheten kan øke i deler av norsk økonomi, samtidig som presstendensene øker i oljeorienterte regioner og i sentrale strøk.

2) Hus­holdningenes høye gjelds­belastning

Den andre utfordringen handler om at husholdningenes gjeld har økt mye. I Norge eier om lag 80 prosent av hushold­ningene sin egen bolig, og de fleste har låne­finansiert sitt boligkjøp. Husholdningenes gjennom­snittlige bruttogjeld utgjør nå mer enn to ganger disponibel inntekt. Det er høyere enn noen gang, og også høyt sammenliknet med andre land. Gjeldsoppbyggingen har gått sammen med langvarig oppgang i boligprisene.

I øyeblikket er rentenivået lavt og husholdningenes rente­belastning håndterbar. Når rentene etter hvert nærmer seg et mer normalt nivå, kan imidlertid rentebelastningen bli tung å bære for husholdninger med høy gjeldsandel. Mange husholdninger er også sårbare dersom inntekts­utviklingen blir svakere enn forventet eller dersom bolig­prisene skulle falle.

3) Aldringen av befolkningen
En tredje utfordring er utviklingen i offentlige finanser på lengre sikt. De siste tiårene har det blitt stadig flere personer i yrkesaktiv alder bak hver person over 67 år. Det er nå snudd. Vi ser det i budsjettet for 2012, hvor nesten halvparten av veksten i utgiftene er alders­pensjoner. I årene framover vil det være en vedvarende økning i andelen eldre i befolkningen. Utgiftene til pensjoner vil derfor fortsette å øke. I tillegg vil også utgiftene til helse og omsorg øke.

Ingen har fribillett til lav ledighet…
De mest utsatte eurolandene står ovenfor svært vanskelige valg. Landene må styrke offentlige budsjetter. Jo lenger de venter, desto høyere blir gjelden og dermed også den framtidige gjeldsbelastningen. Samtidig er det ikke lett å stramme til i budsjettene når ledigheten er høy og veksten er svak. På kort sikt slår innstrammingene negativt ut på den økonomiske aktiviteten. Vi ser også at innstrammingene utløser protester og sosial uro i flere land.

Det finnes ingen enkel løsning på den situasjonen disse landene har kommet opp i – den eneste gode ”løsningen” er å unngå å havne der. Det er en viktig lærdom.

Ingen har fribillett til lav ledighet. I Norge har vi lykkes i å holde ledigheten lav også gjennom de siste turbulente årene, men vi kan ikke ta for gitt at det vil fortsette. Vi må ikke tro at Norge er skjermet fra utviklingen ute, eller at vi ikke kan oppleve egenskapte kriser basert på uheldige politiske valg. Lav og stabil ledighet krever framfor alt en god og langsiktig politikk.

Orden i økonomien er avgjørende for en god utvikling i norsk økonomi både på kort og lang sikt.

Handlingsregelen er k-sektors beste venn Handlingsregelen er et hovedsvar på denne utfordringen. Den gradvise innfasingen av oljeinntektene i norsk økonomi legger til rette for at disse inntektene vil gi et varig bidrag til å finansiere våre velferdsordninger. Slik styrker vi evnen til å møte veksten i utgiftene som vil følge med en aldrende befolkning, og vi sikrer at oljeformuen også kommer framtidige generasjoner til gode.

For rask opptrapping av i bruken av oljeinntekter vil presse konkurranseutsatte næringer ut. Handlingsregelen er derfor konkurranseutsatt sektors beste venn.

Stabilisere økonomien
For å bidra til å holde hjulene i gang og trygge arbeids­plassene åpner handlingsregelen for at vi kan bruke mer enn forventet avkastning i år med lav vekst og høy arbeids­ledighet. Motsatt skal vi bruke mindre i år med høy vekst for å dempe presset i økonomien.

Viktig hva vi bruker pengene på…
Så hevder noen at oljerikdommen har gjort at vi ikke har satset nok på å sikre vekstkraft i fastlandsøkonomien. Norge er i dag et av verdens mest velstående land. Vi kommer også godt ut på de fleste indikatorer for velstand og velferd. Vi har både klart å få til et samfunn av bedre kvalitet, samtidig som vi har tatt vare på vekstevnen i økonomien. Det må vi fortsette med.

…for god økonomisk vekst kan ikke tas for gitt
Velstandsveksten skyldes først og fremst at vi har blitt mer produktive. Gjennom de siste tyve årene har veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien vært høyere enn produktivitetsveksten hos våre handelspartnere i EU. Samtidig har vi greid å opprettholde en stor arbeidstyrke og høy sysselsetting. I tillegg har vi gode rammevilkår for næringslivet.

Den gode utviklingen de siste tiårene betyr likevel ikke at vi kan lene oss tilbake og hvile på laurbærne. Vi kan ikke ta en god økonomisk vekst for gitt.

En høy arbeidsinnsats per innbygger gir store skatte­grunnlag og høye offentlige inntekter. Med økende levealder, er det dessuten nærliggende at vi også jobber lenger. Arbeidsplassen er i tillegg en viktig sosial arena, og et sted der vi får brukt våre evner. For mange er det å stå i arbeid viktig for helsa – de fleste av oss trives heldigvis godt i jobben sin.

Arbeid til alle er det viktigste…
Tiltak som legger til rette for at flere kommer i arbeid framfor på trygd, er viktig for den enkelte. Samtidig er høy deltakelse i arbeidslivet helt avgjørende for samlet velstand og bærekraften i velferdsordningene. For å motivere til arbeid, er skatte- og pensjonssystemet viktig.

…og flere må stå lenger i arbeid
Pensjonsreformen har bidratt til at det er blitt mer lønnsomt for den enkelte å stå lenger i arbeid, og gir også mulighet til å kombinere arbeid med pensjon. Samtidig er det viktig at tilpasninger i andre trygdeordninger under­bygger målene i pensjonsreformen.

Muligheten for å jobbe lenger må være reell. Utdanning, et godt arbeidsmiljø for alle og etter- og videreutdanning gjennom yrkeslivet er i denne sammenhengen viktig. Å ta godt vare på arbeidskraften er det viktigste et samfunn kan gjøre. Det gjelder eldre, og det gjelder unge.

Brede skattebaser og få unntak
Også samfunnets øvrige ressurser må tas i bruk og anvendes best mulig. Et fornuftig skatte- og avgiftssystem har brede skattebaser og få unntak. Slik kan vi hente inn et betydelig proveny uten for høye skattesatser og dermed skadelige vridninger av ressursbruken i samfunnet.

Virksom konkurranse
Konkurranse mellom bedrifter stimulerer til kostnads­reduksjoner og innovasjon. Det er derfor viktig å legge til rette for virksom konkurranse. EØS-regelverket er en nyttig hjelp her.

Gode offentlige tjenester
En sterk og effektiv offentlig sektor er en bærebjelke i vårt velferdssamfunn. God kvalitet og et godt tilbud på offentlige tjenester er viktig for å møte krav og forvent­ninger i befolkningen. Dette er også viktig for å sikre oppslutningen om fellesskapsløsningene.

Det finansielle systemet
Som Gro så enkelt sa da: Alt henger sammen med alt. Det gjelder også i det finansielle systemet. Problemer i finanssektoren svekker realøkonomien, og problemer i realøkonomien slår negativt ut for bankene. Offentlig regulering og myndighetstilsyn er viktig for å fremme soliditet, likviditet og god adferd, og dermed redusere risikoen for problemer i finans­sektoren. Det handler om tryggheten for sparing. Det handler også om tryggheten for at folk og bedrifter får tatt opp lån. For å oppnå dette er tillit viktig. God regulering bidrar nettopp til denne tilliten.

Behov for regulering
Den internasjonale finanskrisen har avdekket svakheter ved reguleringen av internasjonale finansmarkeder. Dette er én av grunnene til at myndig­hetene i mange land har satt forholdene i finans­markedene svært høyt på den politiske dagsorden. Det er satt i gang omfattende prosesser for å endre regelverk i internasjonale institusjoner og fora. Norge støtter dette arbeidet aktivt. Det er nødvendig at reguleringen i finansmarkedene styrkes og blir god nok til å møte utviklingen på de internasjonale finansmarkedene.

Bankkrise i Norge for 20 år siden
Vi snakker ofte om at vi var heldige i Norge som ikke ble hardt rammet av den internasjonale finanskrisen i 2008/2009. Men det er viktig å legge til at vi hadde lært av vår egen bankkrise etter dereguleringen for 20 år siden. Basert på disse erfaringene har vi bygget opp en god finansmarkedsregulering og et godt tilsyn, og fått ordninger og regelverk som gjør oss mindre utsatt enn mange andre land. Våre reguleringsfortrinn er resultat av dyrkjøpt erfaring, ikke flaks.

Norske banker og den internasjonale finanskrisen
Norske banker har kommet bedre ut av den internasjonale finanskrisen og det økonomiske tilbakeslaget etter 2008 enn banker i en del andre land.

Globale finansmarkeder, men problemer må løses nasjonalt
Finansmarkedene er internasjonale. Når store markeder feiler, er konsekvensene betydelige også i Norge. Det er derfor viktig for Norge at også andre land har gode regler. Aktørene i finansmarkedene er likevel nasjonalt forankret. Både vår egen bankkrise og den inter­nasjonale finanskrisen har lært oss at problemer og kostnader primært må håndteres av det enkelte land. Det enkelte land må derfor ta ansvar for sine institusjoner.

Sentrale forhold i det norske regelverket
I arbeidet for å forbedre reguleringen av finansnæringen skal vi bygge videre på de sterke sidene ved norsk regulering og tilsyn, og utbedre svake punkter. Vi skal fortsatt utnytte handlingsfriheten i EU-direktivene. La meg peke på noen viktige forhold i det norske regelverket:

• Vi har i Norge en generell finanslovgivning som dekker hele finansmarkedet
  
• Finanstilsynet fører tilsyn med hele finansnæringen
  
• Vi har et godt regelverk for finanskonsern
  
• Vi behandler lik risiko likt i ulike typer finans­institusjoner
  
• Det er også viktig at finansnæringen gir god infor­masjon til kundene om produktene de selger, og prisene de tar for produktene. Finansnæringen skal ikke selge produkter som ikke er egnet for kundene.

Nye internasjonale krav - Basel III
Den såkalte Baselkomiteen har anbefalt et nytt regelverk for kapital og likviditet for banker. Disse såkalte ”Basel III-standardene” gir strengere krav til hvor høy kjernekapitalen skal være og kvaliteten på den. Den nye standarden stiller tallfestede krav til likviditeten, og vi får særskilte regler for banker som ses på som viktige for hele systemet.

Norske myndigheter vil fortsatt legge vekt på å utnytte det nasjonale handlingsrommet for å ha et regelverk som bidrar til solide banker.

Handlingsrommet for norske myndigheter vil avhenge av hvordan EUs rettsakter, som bl.a. gjennomfører Basel III, blir utformet og av beslutningen i EØS-komiteen. Norge og de andre EØS-EFTA-landene mener det er svært viktig at de fremtidige reglene[1] blir minimumskrav, slik de har vært til nå og slik Basel III anbefaler. Kommisjonen har imidlertid lagt opp til betydelig grad av fullharmonisering.

Vi er kjent med at den nærmere utformingen av kapital­kravene er forskjellig i medlemslandene i EU. Det betyr at det kan være vanskelig å sammenligne hvor solide bankene er bare ut fra å se på hva de oppgir som kapitaldekningen. Her kan imidlertid bankene publisere hva deres kapitalprosent ville ha vært under ulike regelverk. Det vil gi økt transparens i markedet og gjøre det mulig å sammenligne ulike banker.

Boligpriser og gjeld har økt
Boligpriser og husholdningenes gjeld er som jeg alt har vært inne på, kommet opp på et svært høyt nivå. Gjelds­belastningen er ujevnt fordelt, og den er naturligvis særlig høy for husholdninger i etableringsfasen. Husholdninger med høy gjeldsbelastning er sårbare for renteøkninger. De fleste velger boliglån med flytende rente. Det gjør at låntakerne er mer sårbare når renten settes opp. Det er viktig at husholdninger tar høyde for både renteøkning og boligprisfall når de kjøper bolig. Bankene bør også ha oppmerksomhet rundt dette.

Kapitalkrav
Kapitalkrav knyttet til bankenes utlån skal gjenspeile risiko. Pantesikrede boliglån har erfaringsmessig vært ganske sikre utlån sett fra långivers side. Det har nå vist seg at kravet til ansvarlig kapital knyttet til pantesikrede boliglån er blitt mye lavere enn tidligere, særlig for banker som bruker såkalte interne beregningsmetoder (IRB). Høye bolig­priser og høy gjeld kan være en utfordring for det finansielle systemet i Norge. Vi må derfor se nærmere på de risikovekter som nå anvendes i modellene. Jeg vil vurdere skjerpede krav til de beregningsmodellene bankene bruker. Det er også viktig at Finanstilsynet påser at banker med lite kapital bak sine boliglån bygger opp en ekstra kapital­buffer i oppgangstider, jf. det såkalte ”pilar II-kravet”.

Bankene må bli mer robuste
Gjeldskrisen i Europa har vist oss at bankene og andre finansinstitusjoner må bli mer robuste. Det er viktig at finansinstitusjonene har god oversikt over egen risiko, og tar ansvar for kundenes interesser. Kundene må ha trygghet for sin sparing og for sine lån. Banker og andre finansinstitusjoner bør fortsette å styrke sin rene kjerne­kapitaldekning. Styrkingen bør fortrinnsvis gjennomføres ved å holde tilbake overskudd og samtidig opprettholde en relativt stabil utlånspraksis. Bankene må også passe på at lønn og andre kostnader holdes innen et rimelig nivå.

På grunn av den situasjonene som eksportretta næring er i nå, har flere tatt til ordet for et ansvarlig lønnsoppgjør til våren. Her må alle ta et felles ansvar. De som skal holde tilbake på lønna si i konkurranseutsatt virksomhet, må se at også andre gjør det. Det kaller jeg rett og slett. sunn fornuft.

Nordisk samarbeid
Ved utforming av kapital- og likviditetsregler for norske finansinstitusjoner har det vært viktig å veie soliditet mot andre hensyn som konkurransen med andre finans­institusjoner, både i og utenfor Norge. Det er fordeler med forholdsvis lik praktisering av regelverk for kapitaldekning i de nordiske landene. Samtidig er det viktig nasjonalt at kapitaldekningen er tilstrekkelig høy til at bankene kan stå støtt også i nedgangstider. Norske myndigheter har over lang tid hatt nær dialog med våre nordiske kollegaer.

På det nordiske finansministermøtet 1. november 2011 i København ble det enighet om å nedsette en nordisk arbeidsgruppe som bl.a. skal vurdere mulig samarbeid mellom de nordiske land om gjennomføring av ulike sider ved det nye regelverket, dvs. BaselIII/CRDIV. Det vil bl.a. også være aktuelt å vurdere nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav for banker som benytter interne metoder for å beregne kapitalkrav på boliglån.

Makroovervåking og virkemidler
Vi utvikler nå også et makroøkonomisk virkemiddel , blant annet en egen motsyklisk kapitalbuffer for banker. Målet er å beskytte bankene og økonomien mot systemrisiko som oppstår ved svingninger i gjeld og formuespriser og mer generelt fra andre risiko­faktorer som truer finansiell stabilitet. Jeg vil nå følge opp en rapport om makroovervåking fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Finansdepartementet og som avleverte sin innstilling forrige fredag. Gruppen har bl.a. utredet hvordan arbeidet med en mot­syklisk kapitalbuffer bør innrettes i Norge. Siden Norge er i en høykonjuktur med sterk vekst i boligpriser og høy gjeld, mens andre industriland har problemer, kan vi komme til å bli tidlig ute med å benytte dette virkemidlet.

Det beste forsvar for finansiell stabilitet

La meg runde av denne delen med å understreke at en politikk som bidrar til stabil og bærekraftig utvikling i norsk økonomi og norske statsfinanser, sammen med god regulering av finansnæringen, vil være vårt beste forsvar av finansiell stabilitet i Norge.

”Finanshvalpene på Wall Street” styrer stadig mer…
Selv om norsk økonomi har klar seg bra er usikkerheten stor – og den er særlig knyttet til hva som skjer i Europa. Det er mye som nå står på spill i europeisk politikk og europeisk økonomi. Det politiske lederskapet blir satt på prøve – og det blir svekket dersom politisk handling og politisk vedtak ikke bidrar til å snu utviklingen.

Midt på 90-tallet var Göran Persson Finansminister i Sverige. Sveriges gjeld var høy og voksende. Göran fortalte meg om sitt møte med utlånerne på Wall Street. Han fortalte at de visste knapt nok hvor Sverige lå og hva Sverige var. Det var et rystende møte – for på mange måter holdt de Sverige skjebne i sine hender. Sverige måtte gjennom harde innstramminger. For å få opp krisestemningen sa Göran til medlemmene i den svenske riksdagen: ”Det är inte ni som styr Sverige, det är finansvalparna på Wall Street”.

…men det nytter med politisk styring
Men vi må ikke miste troen på at politikk og politisk styring virker og at det er nødvendig. Sverige kom ut av krisen på 90-tallet. Det samme gjorde vi i Norge, forrige gang jeg var finansminister. Finland kom seg også ut av sin krise – etter at Sovjetunionens fall slo inn med stor ødeleggende kraft i finsk økonomi. Island er på vei tilbake, etter krisen i 2008. De siste ukene har det også sett noe lysere ut for Europa.

Norge er godt forberedt– likevel står det om vår felles framtid. Vi er en del av dette europeiske skjebnefelleskap.

Se også egne nettsider for valutaseminaret