Forutsigbare bilavgifter
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Innlegg i Aftenposten
Tale/innlegg | Dato: 02.11.2012
Aftenpostens leder 31. oktober om bilavgifter er ikke bare unyansert, den har også en rekke faktafeil. Aftenposten skriver at politikken som startet i 2007 med å legge vekt på CO2-utslipp i engangsavgiften (kjøpsavgiften) nå er "snudd på hodet." Det er den ikke. Denne politikken har ikke blitt reversert, skriver statssekretær i Finansdepartementet, Kjetil Lund (Ap).
Aftenpostens leder 31. oktober om bilavgifter er ikke bare unyansert, den har også en rekke faktafeil. Aftenposten skriver at politikken som startet i 2007 med å legge vekt på CO2-utslipp i engangsavgiften (kjøpsavgiften) nå er "snudd på hodet." Det er den ikke. Denne politikken har ikke blitt reversert. Tvert imot har den blitt forsterket flere ganger siden 2007. Senest i budsjettforslaget for neste år foreslår Regjeringen å legge enda sterkere vekt på CO2-utslipp i engangsavgiften.
Aftenposten skriver videre at titusener av bileiere som har satset på dieselbil nå sitter med regningen, dels i form av høyere avgifter, dels i form av lavere innbyttepriser. Flatt feil begge deler. Ingen som har kjøpt dieselbil i løpet av disse årene har senere fått økt avgift. Vi har heller ikke sett dokumentasjon på at dieselbiler har fått lave innbyttepriser.
Det Regjeringen har gjort fra og med i år er å legge vekt på lokale utslipp (NOX) i tillegg til globale utslipp (CO2) i engangsavgiften. Endringer i engangsavgiften går som kjent ikke ut over dem som allerede har kjøpt bil. Dette har dessuten fått bred støtte både på Stortinget og fra en rekke bil- og miljøorganisasjoner.
Regjeringens endringer i bilavgiftene gjør at vi kan oppnå både lave lokale utslipp og lave CO2-utslipp. Hybridbiler er et eksempel på slike biler. I september i år utgjorde hybridbiler 6 prosent av det samlede personbilsalget. Det er sannsynligvis høyest i verden.