FrPs økonomiske politikk – eller mangel på sådan

I morgen behandler Stortinget et Frp-forslag om et nytt ankerfeste i den økonomiske politikken. Dette er en viktig diskusjon som får fram de politiske forskjellene mellom oss og FrP.

FrPs forslag bekrefter det vi har sagt lenge; FrP i regjering vil undergrave vår økonomiske modell. En modell som har fungert godt i mange år og som har gitt en unik økonomisk utvikling. Få andre europeiske land kan vise til en så høy vekst og så lav ledighet som Norge. Visst har petroleumsformuen gjort oss privilegert. Men det er ingen selvfølge at land med store naturressurser gjør det godt. Tvert i mot. Det finnes mange eksempler på det motsatte.

Og forvaltningen av denne formuen gjennom Statens pensjonsfond utland og handlingsregelen er bærebjelken i den økonomiske politikken. En politikk som FrP systematisk har utfordret siden fondet begynte å vokse på slutten av 90–tallet.

FrP hevder nå at handlingsregelen er moden for revisjon, og bør erstattes av et nytt ”ankerfeste” for den økonomiske politikken. Med dette ”ankerfestet” skal blant annet samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer kunne gjennomføres utenfor budsjettets ordinære rammer, mens statlig forbruk ikke skal vokse raskere enn bruttonasjonalprodukt. Dette vil jeg advare mot.

Dersom offentlige utgifter utenom investeringer skal følge BNP, samtidig som det gjennomføres et kraftig løft i statlige investeringer i realkapital, vil offentlig sektor legge beslag på en økende del av ressursene i norsk økonomi. Frps nye regel vil undergrave budsjettet som redskap i stabiliseringspolitikken. Dersom utgifter til offentlig forbruk skal følge BNP, innebærer det at vi kan gi gass i gode tider, men må bremse i dårlige tider. Det helt motsatte av den politikk som berget oss gjennom finanskrisen.

Handlingsregelen er en regel for gradvis økt bruk av oljeinntekter, i takt med veksten i fondet. Om lag hver tiende budsjettkrone de siste årene har vært fra fondet. Derfor har også offentlige investeringer siden årtusenskiftet vært høyere enn i Sverige og Euroopområdet. Den sikrer forutsigbarhet, legger til rette for en balansert utvikling i økonomien og ikke minst, den sikrer framtidige generasjoner.

Modellen FrP inviterer Stortinget til å debattere er ikke noen ny politikk fra FrP. Innpakningen er ny, men konsekvensen den samme: De vil bruke mer oljepenger i dag, spare mindre til kommende generasjoner, og samtidig sette økonomien i spill.

Målet med den økonomiske politikken er å sikre lav ledighet og høy sysselsetting. Handlingsregelen bidrar til dette. Jeg er derfor glad for at Frp blir stående alene med sitt forslag.