Gode reserver til dårlige tider

Det er mange tall i statsbudsjettet. Det enkleste tallet å forholde seg til er det nederste på bunnlinjen. Dette viser det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond. Siden statsbudsjettet, i tråd med handlingsregelen, skal gjøres opp i null – er dette tallet det samme som overskuddet i pensjonsfondet.

Et viktig formål med handlingsregelen er å skille bruken av oljeinntekter i de årlige budsjettene fra de løpende inntektene fra oljevirksomheten. Inntektene fra oljevirksomheten svinger mye fra år til år. Det ville bli nærmest umulig å styre økonomien hvis utgiftene i statsbudsjettet automatisk skulle følge oljeinntektene. Derfor knytter vi bruken av oljeinntekter opp til en beregnet rente på saldoen i Statens pensjonsfond utland. Denne renten er satt til 4 prosent.

Også andre inntekter i budsjettet kan svinge betydelig gjennom året. Dette gjelder særlig skatten som betales av bedriftene. Utgiftene i statsbudsjettet er derimot mer forutsigbare. I 2011 ble overskuddet i pensjonsfondet om lag 106 milliarder kroner høyere enn ventet. Da har vi tatt hensyn til både økte oljeinntekter og lavere renter og utbytteinntekter i fondet (56 milliarder kroner), økte skatteinntekter og andre inntekter (45 milliarder kroner) og lavere utgifter (6 milliarder kroner).

Det er alltid stor oppmerksomhet knyttet til utgiftene i statsbudsjettet og hva vi bruker pengene på. Høsten 2010 vedtok Stortinget å bruke i alt 935 milliarder kroner i 2011. Statens utgifter til oljevirksomheten er da holdt utenom. I den såkalte nysalderingen, der vi på slutten av året går igjennom budsjettet på nytt, anslo vi utgiftene i 2011 til vel 929 milliarder kroner. Vi har med andre ord brukt om lag det beløpet et stort flertall på Stortinget mente var fornuftig da budsjettet for 2011 ble vedtatt høsten 2010. Da som nå mener Fremskrittspartiet at vi ikke skal ta hensyn til handlingsregelen og bruke mer oljepenger. Det er ingen nyhet. Ingen andre partier i Stortinget deler dette synet. Det er bra for norsk økonomi.

I 2009 førte finanskrisen til at våre oljeinntekter ble om lag 115 milliarder kroner lavere enn forventet. I den situasjonen var det ingen som tok til orde for å redusere utgiftene tilsvarende. Utgiftene ble derimot økt betydelig for å dempe virkningene av finanskrisen på norsk økonomi. I årene umiddelbart før 2009 hadde vi brukt betydelig mindre oljepenger enn den såkalte ”4-prosentbanen”. Vi hadde bygd opp reserver som var gode å ha høsten 2008 og gjennom 2009. Dette viser hvor viktig det er å ha orden i økonomien og forutsigbarhet rundt bruken av oljepenger i statsbudsjettet. Det styrker tilliten til norsk økonomi.

106 milliarder kroner er mye penger. Og det er penger vi i aller høyeste grad bryr oss om. De styrker norsk økonomi for framtida – hvert år fremover kan vi bruke avkastningen av disse. Det er mer enn fire milliarder kroner hvert år. Dette viser at vi også forvalter oljeformuen på en måte som kommer både nåværende og fremtidige generasjoner til gode.