Ingen alternativer til formueskatten

Tor Hersoug og Michael Riis Jacobsen i NHO hevder i DN (7/11) at nullskattyterne forsvant med skattereformen av 1992 fordi skatten på overskudd i bedriftene også er en skatt på eierne. Men også før skattereformen betalte bedriftene skatt på overskudd. Skattereformen av 1992 bidro til å synliggjøre og beskatte reelle overskudd i bedriftene, men ikke til å avskaffe skatteytere som ikke betaler skatt personlig.

Hovedproblemet med å fjerne formuesskatten er at mange velstående vil betale svært lite skatt, og langt mindre enn skatteevnen skulle tilsi. Ifølge en oversikt i E24 19. oktober utgjorde formuesskatten i 2011 vel 85 prosent av samlet skatt for de ti med høyest netto formue. Departementets beregninger viser at skatten for de 1 000 mest formuende ville bli redusert med 60 prosent uten formuesskatt.

NHO mener at fordelingshensynene bør ivaretas av andre mindre skadelige skatter enn formuesskatten. NHO gjør det lett for seg selv ved kun å foreslå at formuesskatten fjernes uten å vise til alternativer. Både eiendomsskatt og fjerning av skjermingsfradraget i utbytteskatten, som har har vært lansert som mulige erstatninger for formuesskatt, vil ikke på langt nær virke like sterkt på fordelingen. Jeg vil oppfordre NHO til å klargjøre hvilke skatter de har i tankene som både er mindre skadelige og ivaretar formuesskattens fordelingsvirkninger.