Investerer ikke i tyske veier

Lederartikkelen i Stavanger Aftenblad 19.10 spør hvorfor Tyskland får låne penger fra det norske pensjonsfondet til lav rente, mens norske veiprosjekter må ta opp lån til høyere rente. Dette er et blindspor i debatten om økte veiinvesteringer.

La meg likevel starte med å svare på spørsmålet: Å sammenligne pensjonsfondets investeringer med finansieringen av veier i Norge er å sammenligne epler og pærer. For det første investerer ikke pensjonsfondet i tyske veier, men i statsobligasjoner fra mange land. Dette gjør fondet for å redusere sin samlede risiko. Hva Tyskland og andre land velger å bruke de lånte pengene på, er opp til dem, enten det er veibygging eller drift av sykehus.

For det andre låner ikke den norske staten penger for å bygge veier. Det er ingen grunn til at staten skal pådra seg ekstra rentekostnader når vi har overskudd og kan finansiere prosjektene direkte over statsbudsjettet.

Så er det noen veiprosjekter som finansieres med bompenger, vanligvis fordi det er sterke lokale ønsker om å framskyve prosjektene. Bompengeselskapene låner penger der det er billigst, og kan for eksempel låne i Kommunalbanken. Det er ingen bompengeselskaper som i dag betaler 6,5 pst. i rente. Nye tall fra kommunalbanken viser at den gjennomsnittlige renten på utlånene til bompengeselskapene nå er 2¼ prosent.

Så til kjernen i denne saken, nemlig ønsket om økt satsing på vei. Siden 2005 har Regjeringen satset kraftig på samferdsel. Etter å ha overoppfylt forrige nasjonale transportplan, la vi fram en ny plan med en ytterligere økning på 100 milliarder kroner. Det en ærlig sak å mene at dette ikke er nok. Men da bør man foreslå økte bevilgninger, i stedet for å lansere en ny tappekran fra Pensjonsfondet for finansiering av infrastruktur utover og utenfor handlingsregelens rammer.

Det finnes ingen gratis penger. Å finansiere prosjekter med oljepenger utenfor statsbudsjettets rammer øker ikke statens finansielle handlingsrom. Tvert imot reduserer det handlingsrommet for de generasjonene som kommer etter oss. I tillegg ville en kraftig økning i bruken av oljepenger på toppen av det handlingsregelen gir rom for, svekke tilliten til den økonomiske politikken. Det ville sette bedrifter og arbeidsplasser over hele landet i fare.