Klimakvoter virker

I VG 5.desember går Fredric Hauge til angrep på det han kaller kvotefanatikere. Det går i faktafeil og sterke karakteristikker av andre.

Hauge skriver at statsminister Stoltenberg ikke kan dokumentere at Norges Kyoto- forpliktelser oppfylles. Vel, Norge oppfyller sine forpliktelser i denne perioden av Kyotoavtalen (2008-2012) uten at staten kjøper klimakvoter fra Den grønne utviklingsmekanismen (CDM). Vi kjøper ikke CDM-kvoter fordi vi må, men fordi vi ønsker.

Hvorfor? Fordi skal verden ha noen mulighet til å nå sine klimamål, må utslippene kuttes også i fattige land og framvoksende økonomier. Dette er ren matte: Over 60 prosent av utslippene skjer i disse landene, samtidig må verden kutte de samlede utslippene med langt over 50 prosent.

Hvordan fungerer CDM? Nokså likt grønne sertifikater. Det blir mer lønnsomt å investere i fornybar energi og energieffektivisering. Alternativet er ofte kull.

Virker så systemet? En FN-rapport som ble lagt fram i Doha, konkluderer med at CDM til nå har bidratt med 1 milliard tonn i reduserte klimagassutslipp. Fram mot 2020 vil det trolig bidra med nye 2 milliarder tonn. I tillegg har det gitt over 200 milliarder US-dollar i klimavennlige investeringer. Det er mer enn halvannen gang verdens offentlige bistandsbudsjett.

Er systemet perfekt? Nei. Men alle seriøse analyser av klimapolitikk peker på CO2 -pris og tiltak også i fattige land som nødvendig for å redusere de samlede utslippene. Tiden er knapp, og utsiktene til et perfekt system er dårlige. Derfor mener Regjeringen at vi må arbeide innefor det systemet vi har, samtidig som vi arbeider for å forbedre det.