Lettelser og mer miljø i bilavgiftene

Det er ikke ofte bilavgiftene har blitt redusert i Norge. Nå skjer det for andre året på rad. Over to år har Regjeringen redusert bilavgiftene med nesten 600 millioner kroner. I tillegg økes vrakpanten for andre året på rad.

Avgiftsreduksjonen skjer ved at omregistreringsavgiften blir kuttet. For næringskjøretøy er lettelsen hele 40 prosent neste år. Lettelsen i år var på 20 prosent. Dette er viktige tiltak for lastebilnæringen. Vanlige personbiler får en avgiftslettelse på 12 prosent neste år, etter en lettelse på 5 prosent i år.

I tillegg dreies engangsavgiften (kjøpsavgiften) mot å legge større vekt på bilens miljøegenskaper og mindre vekt på motoreffekt. Regjeringen har gjort gradvise endringer i denne retningen siden 2007. For de fleste biltypene gir endringene for neste år små utslag samlet, i størrelse +/- 1000 kroner, noe mer for enkelte biltyper. En bil med lave utslipp, men sprek motor, vil typisk komme noe bedre ut; mens en bil med høye utslipp og svak motor vil få noe høyere engangsavgift. Det er en ønsket virkning. Samtidig er det et poeng ikke å endre mye fra ett år til neste, slik at bruktbilprisene ikke endres sterkt.

Små årlige endringer gir imidlertid store endringer over tid. Mange vanlige biler vil i 2013 ha flere titusen kroner lavere engangsavgift enn de ville hatt under regelverket som gjaldt da regjeringen overtok. For hybridbiler er det i noen tilfeller en avgiftslettelse på over 100 000 kroner samlet over perioden.

Økonomiske incentiver virker. CO2-utslippene i Norge fra nye biler har falt med hele 27 prosent siden 2006. Det er et høyt tall sammenlignet med utviklingen i andre land. Transportsektoren er en av våre store utslippsektorer, og kutt her er en viktig del av vår nasjonale klimapolitikk.

Det har blitt stadig mer oppmerksomhet om de lokale miljøutslippene fra bilkjøring. I år introduserte vi derfor en NOX-komponent i engangsavgiften. Mens CO2-komponenten typisk gir sterkere utslag for bensinbiler, gir NOX-komponenten sterkere utslag for dieselbiler. Særlig FrP har prøvd å få folk til å føle seg lurt av dette. Det er det ingen grunn til. Avgiftsendringene gjelder bare nye biler. Ingen som har kjøpt dieselbil disse årene, har senere fått høyere avgifter.

Vi må ikke velge mellom lave lokale utslipp eller lave CO2-utslipp. Vi kan klare begge deler. Det kommer nå stadig flere biltyper som både har lave CO2-utslipp og lave lokale miljøutslipp. I september i år var salget av hybridbiler 6 prosent av det samlede bilsalget. Det er sannsynligvis høyest i verden. Trolig vil denne andelen øke sterkt framover fordi neste år får mange hybridbiler flere tusen kroner i avgiftslettelser. Samtidig vil det komme flere slike biler på markedet framover.

Jeg er glad for at den gradvise dreiningen bort fra motoreffekt og over til bilens miljøegenskaper har bred støtte fra bilbransjen selv, fra NAF og fra miljøbevegelsen.

De norske rammebetingelsene for å tilby miljøvennlige biler er blant de beste i verden. Her er det nå et relativt stort marked for el- og hybridbiler. Det bidrar til at det blir mer attraktivt for bilprodusentene å satse på utvikling av ny miljøvennlig teknologi. På den måten kan det norske avgiftsregelverket også gi et bidrag til den teknologiutviklingen verden trenger for å løse klimaproblemet.