Norge er ikke på spa

”Norge alene på spa” var overskriften på et innlegg av Simen Vier Simensen og Martin Bech Holte ved McKinsey & Company i Dagens Næringsliv nylig. Forfatterne mener at ”Forvitringen av norsk økonomi og vår velferdsmodell er i full gang og vi har mye mindre å ta av enn vi tror.” Jeg hilser diskusjoner av utfordringer for norsk økonomi hjertelig velkommen. Samtidig skulle jeg nok ønske litt mer balanserte innspill enn artikkelen til Simensen og Holte, der flere av påstandene krever en kommentar.    

De siste førti årene har aktiviteten i fastlandsøkonomien i Norge vokst med 2¾ prosent i gjennomsnitt per år. Dette er på linje med veksten i USA, og over resultatet for de vesteuropeiske EU-landene. Veksten i norsk økonomi har vært understøttet av gunstig produktivitetsutvikling og høy yrkesdeltakelse

Veksten i produktiviteten i fastlandsøkonomien har falt de siste årene, og det er særlig byggenæringen og deler av privat tjenesteyting som trekker ned. Dette er ikke noe særnorsk fenomen.  Også i Danmark, Sverige og hos mange av våre europeiske handelspartnere så vi en nedgang i produktivitetsveksten i kjølvannet av finanskrisen. Det tar tid for bedriftene å tilpasse arbeidsstokken når etterspørselen endres. Mange bedrifter beholdt ansatte gjennom det internasjonale tilbakeslaget etter finanskrisen i 2008, for å holde på kompetanse i påvente av bedre tider. I USA ser det ut til at bedriftene var raskere med å nedbemanne da krisen kom. I tråd med dette falt sysselsettingen kraftig, og arbeidsledigheten i USA kom opp på et historisk sett høyt nivå. Evnen til vekst avhenger bl.a. av hva vi bruker pengene på. Investering i arbeidskraften, som satsing på barnehager og skole, er den viktigste investeringen vi gjør. Forskningsbevilgningene økt med nesten 30 prosent siden 2005, og Norge ligger nå på andreplass i OECD-området når vi ser på offentlig finansiert forskning per innbygger. Samtidig har vi lagt opp til en historisk opptrapping til vei og bane på 100 milliarder kroner fram til 2020.

Norge er inne i en periode med høye oljeinntekter. Det gir oss et utgangspunkt få andre land er forunt. Erfaringer internasjonalt viser hvor viktig det er at store naturressurser forvaltes godt. Handlingsregelen for finanspolitikken og Statens pensjonsfond utland bidrar til en langsiktig og forsvarlig forvaltning av oljeinntektene. Ved å fase disse inntektene inn i norsk økonomi på en gradvis og forutsigbar måte, bidrar vi til en stabil utvikling i norsk økonomi. Stabilitet og forutsigbarhet er også avgjørende for at næringslivet på fastlandet skal kunne planlegge, investere og utvikle produktive virksomheter.

Norges samlede sparing er høy i OECD-sammenheng. Målt som andel av BNP ligger vår samlede sparing 50 pst. høyere enn nivået i Tyskland og nærmere tre ganger så høyt som nivået i USA. Inntektene fra oljevirksomheten gir viktig hjelp, men selv uten oppbyggingen av Pensjonsfondet har vår samlede sparing de siste fem årene ligget på linje med nivået i Tyskland.

Jeg er samtidig enig i at vi ikke må la oss blende av at fondet har vokst til et stort beløp. Oljeformuen utgjør bare en liten del av nasjonalformuen. Vår felles arbeidsinnsats er helt avgjørende for å sikre vår levestandard og bærekraften i de offentlige velferdsordningene. Mens arbeidskraften anslås å utgjøre over 80 prosent av vår nasjonalformue, utgjør oljeformuen og Pensjonsfondet til sammen under 10 prosent.

Selv om bildet Simensen og Holte tegner over Norges sparing bør nyanseres, har de rett i at det er grunn til å følge med på situasjonen for husholdningene. Både boligprisene og husholdningenes gjeld er nå på historisk høye nivåer, samtidig som rentene er svært lave. Rentene skal etter hvert opp til mer normale nivåer. Mange husholdninger er sårbare dersom inntekten skulle bli redusert, når renta går opp eller hvis boligprisene faller. Bankene har et selvstendig ansvar med å føre en ansvarlig utlånspraksis. For å sikre en stabil og trygg økonomi må vi ha banker som er solide og husholdninger som ikke tar opp for mye gjeld. Et viktig bidrag fra myndighetenes side er et godt regelverk og godt tilsyn.

Den økonomiske politikken må bidra til at norsk økonomi ikke forvitrer. En fornuftig forvaltning av våre oljeinntekter og en økonomisk politikk med vekt på balanse og god bruk av vår arbeidsevne står derfor sentralt i regjeringens arbeid. Jeg kan berolige forfatterne med at vi alltid har valgt trening framfor spa. Det vil vi også gjøre i framtiden.