Resultater viktigere enn penger

Jeg er enig med Nikolai Astrup og Torbjørn Røe Isaksen når de i DN 8.10 skriver at det ikke er økt pengebruk, men hvilke resultater bevilgningene gir som er viktigst. Det er likevel en fordel for debatten om man ikke roter seg fullstendig bort i regnestykkene.

Astrup og Røe Isaksen gir et misvisende bilde av handlingsrommet i budsjettet, ved å vise til den nominelle veksten fra 2005 til 2012 på 300 mrd. kroner. Tar vi hensyn til at priser og lønninger har steget, blir veksten 140 mrd. kroner. Av disse har over en tredjedel gått til økte utgifter i folke­trygden. I tillegg har sterk befolkningsvekst krevd økte utgifter til kommuner og sykehus, bare for å opprettholde tilbudet.

Innenfor dette handlingsrommet har vi fått til klare, synlige resultater. For eksempel utfører sykehusene 1,7 millioner flere behandlinger enn i 2005, og ventetidene er på vei ned. Antall kilometer 4-feltsvei på riksvegnettet er økt fra 320 til 530, mens antallet drepte i trafikken er kraftig redusert.

Produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien siden 2000 har riktignok vært mer enn dobbelt så sterk som Astrup og Røe Isaksen skriver, og er i ferd med å ta seg opp. Det er likevel et viktig mål å styrke produktiviteten ytterligere. Satsing på utdanning, forskning og bruk av ny teknologi er viktige bidrag. Vi jobber også med en mer effektiv planlegging og gjennomføring blant annet av samferdselsprosjekter. Politikk handler om mer enn å øke budsjettene. Det handler om evne til å prioritere, og om å få mest mulig ut av de ressursene vi har.