Til beste for befokningen

Ved å bygge videre på gode erfaringer og en langsiktig forvaltning av Statens pensjonsfond kan vi sørge for at Norges petroleumsformue kommer både nåværende og kommende generasjoner til gode.

Regjeringen la i går fram årets melding om forvaltningen av Statens pensjonsfond. Meldingen handler om viktige veivalg for hvordan våre felles sparepenger best kan forvaltes for å komme alle generasjoner til gode.

Tilbakeblikk

«Vi håper at resultatene av prøveproduksjonen vil bli positive, og at dette vil innlemme Norge i rekken av oljeproduserende land. Derfor er åpningen av oljeproduksjonen noe som kan bli en merkedag i vår økonomiske historie»

Med disse ordene åpnet statsminister Trygve Bratteli den norske oljeproduksjonen på Ekofiskfeltet. Datoen var 9. juni 1971. Siden den gang har aktiviteten på norsk sokkel vokst raskt. Oljenæringen har utviklet seg til å bli en svært viktig del av norsk økonomi.

Vi forvalter gaven fornuftig

Petroleumsformuen gir oss et utgangspunkt som er få andre land forunt. Men et gunstig startpunkt er ikke alltid nok. Det finnes mange eksempler på land hvor inntekter fra store naturressurser er blitt satt over styr.

For å nyttiggjøre en slik gave til det beste for befolkningen, er det viktig at vi forvalter formuen på en god og langsiktig måte. Når vi nå ser tilbake, kan vi slå fast at vi langt på vei har greid nettopp det.

Det er mer i bakken

Én tredjedel av den anslåtte samlede verdien ligger fortsatt i bakken. Én tredjedel er enten brukt løpende over statsbudsjettene eller spart på annen måte. Den resterende tredjedelen er plassert i utlandet gjennom investeringene i Statens pensjonsfond utland og utgjorde ved årsskiftet over 3300 milliarder kroner.

Fondet, som av mange gjerne kalles Oljefondet, er den mest synlige delen av petroleumsformuen. Det er av stor betydning for vår framtidige velferd at det forvaltes på en god måte.

Solid strategi

Siden fondet første gang ble tilført penger i 1996, har vi gradvis utviklet investeringsstrategien. Det er samtidig lagt vekt på å sikre bred oppslutning om viktige strategiske veivalg. Utgangspunktet for arbeidet med strategien er å søke høyest mulig internasjonal kjøpekraft innenfor moderat risiko.

Pensjonsfondet forvaltes på vegne av den norske befolkningen. Etiske fellesverdier må danne grunnlaget for en ansvarlig forvaltning av fondet.

Avkastningen svinger

Investeringsstrategien har vist seg robust, også i perioder med uro i markedene. Slike perioder har det vært mange av de siste årene. Vi har et langsiktig perspektiv for våre investeringer og kan leve godt med betydelige svingninger fra år til år.

Dersom vi hadde valgt en investeringsstrategi med små verdisvingninger på kort sikt, ville vi også måttet akseptere en lavere forventet avkastning på lang sikt.

Merverdier er skapt

Den forventede realavkastningen av plasseringene i fondet er anslått til fire prosent. Dette er et anslag som skal dekke både opp- og nedgangstider over generasjoner. For perioden 1997 - 2011 har realavkastningen vært 2,7 prosent i gjennomsnitt pr. år.

Avkastningen i disse 15 årene er likevel godt innenfor det vi regner som normale svingninger rundt en forventning på fire prosent. Så sent som i 2007 var for eksempel den gjennomsnittlige årlige realavkastningen siden 1997 over fire prosent.

Som finansminister har jeg opplevd oljepriser på både under 15 dollar og over 125 dollar. Den årlige avkastningen av SPU har variert mellom -23 prosent og +26 prosent. I fjor var avkastningen på plasseringene -2,5 prosent i et år preget av stor usikkerhet om vekstutsiktene for verdensøkonomien. Over tid er det likevel skapt betydelige merverdier i forvaltningen.

Mindre satsing i Europa

I år tar vi nye skritt for å få en enda bredere geografisk spredning av investeringene. Mer enn halvparten av fondet har vært investert i Europa. Hensikten har vært å redusere valutarisikoen i fondet. I fjorårets melding gjorde vi en ny vurdering som viste at valutarisikoen er mindre enn det vi tidligere hadde lagt til grunn.

Derfor ble det varslet at andelen investert i Europa burde reduseres over tid for å gi en bredere geografisk spredning av investeringene.

Bredere spredning

Når det gjelder statsobligasjoner, gjør vi følgende: Fram til i dag har vi basert investeringene i obligasjoner på såkalte markedsvekter. Det innebærer at vi innenfor hver region har gitt størst vekt til de landene som har høyest gjeld. Nå endrer vi dette, og vil i stedet basere fordelingen på landenes økonomiske størrelse, målt ved brutto nasjonalprodukt (BNP-vekting). Dette er i tråd med målet om at statsobligasjoner skal bidra til å dempe risikoen i fondet. Samtidig vil andelen av obligasjoner i Europa bli redusert. I tillegg vil vi inkludere obligasjoner fra framvoksende økonomier. Det betyr at vi utvider investeringene til ti nye land.

For investeringene i aksjer vil den geografiske fordelingen i større grad være basert på markedsvekter enn dagens faste regionvekter. Det betyr at fordelingen bestemmes av størrelsen på de ulike aksjemarkedene verden over. Den nye fordelingen medfører at en større andel av kapitalen vil bli investert i de framvoksende aksjemarkedene og at fordelingen mellom Europa og Nord-Amerika på sikt vil bli mer lik enn i dag.

Satser på de framvoksende

Lavere andel i Europa og en høyere andel i framvoksende markeder. Samlet sett innebærer endringene at andelen i Europa over tid vil reduseres. Fondet vil likevel fortsatt være en betydelig investor i Europa, med en andel på vel 40 prosent investert her.

I tillegg vokser fondet, slik at investeringene målt i kroner på sikt vil øke. Andelen i framvoksende økonomier øker fra 6 til 10 prosent. Økningen gjenspeiler at verdens økonomiske tyngdepunkt flyttes gradvis i retning av disse markedene.

Tillit må til

En god gjennomføring av forvaltningen forutsetter tillit og bred oppslutning om hvordan Pensjonsfondet skal forvaltes. Ved å bygge videre på gode erfaringer og en langsiktig forvaltning av fondet kan vi sørge for at Norges petroleumsformue kommer både nåværende og kommende generasjoner til gode.