Utgifter og formue

Ketil Solvik-Olsen spør hvorfor statens investeringer i olje og kraft ikke regnes som oljepengebruk, mens investeringer i vei gjør det.
 
Oljevirksomheten gir fellesskapet enorme inntekter, over 350 milliarder kroner bare i 2012. Investeringene i oljevirksomheten er nødvendige for å skape disse inntektene. Derfor regnes de ikke som en del av oljepengebruken og finansieres heller ikke innenfor handlingsregelens rammer. Statens tilførsel av egenkapital til Statkraft og kjøp av aksjer i Statoil behandles som omplassering av formue, og ikke løpende utgifter. Også disse investeringene gir store inntekter i årene framover. Men dette er ikke noe argument for at andre statlige investeringer bør flyttes ut av statsbudsjettet.
 
Andre investeringer, for eksempel i vei, gir ikke tilsvarende inntekter for staten. En del av prosjektene skaper faktisk større framtidige utgifter enn inntekter. Det er likevel mange gode grunner for å gi vei og jernbane et kraftig løft slik Regjeringen har gjort. Men dette må finansieres på samme måte som andre viktige formål, som utdanning og helse.
 
Tror vi så at oljeinvesteringene ikke skaper press i økonomien? Selvsagt ikke. Oljeaktiviteten påvirker norsk økonomi gjennom etterspørselen etter arbeidskraft. Det tar vi hensyn til i statsbudsjettene. I perioder med høy aktivitet på sokkelen må vi holde igjen på andre områder. Det er nettopp slik vi styrer økonomien og legger vi til rette for fortsatt lav ledighet og høy verdiskaping.