Vi må bygge krisebuffer nå
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Innlegg i DN
Tale/innlegg | Dato: 11.05.2012
Historien har gang på gang vist hvor mye det er å spare på å forebygge finanskriser, fremfor å bekjempe utslagene av kriser som oppstår. Økt egenkapital i bankene og en styrket kapital i sikringsordningen vil gjøre det norske banksystemet enda mer motstandsdyktig mot forstyrrelser, skriver finansminister Sigbjørn Johnsen.
Økonomien vår er avhengig av at finanssystemet fungerer. Betalingssystemene må fungere, sparepengene må være trygge i banken, og lån må være tilgjengelig for de som trenger det og har økonomisk betjeningsevne. Historien har vist at svært mange økonomiske tilbakeslag har rot i finansielle ubalanser. Historien har også vist at økonomiske tilbakeslag med rot i finanskriser er dypere og mer varige enn andre tilbakeslag. Finanskriser har derfor stor betydning for arbeidsledigheten og realøkonomien for øvrig.
Under finanskriser må myndighetene på banen, ofte med kraftig skyts. Penge- og finanspolitikken må brukes aktivt for å stimulere etterspørselen. Slike tiltak bedrer bankenes økonomi. Likevel er det ikke alltid nok, og i mange tilfeller har myndighetene måttet tilføre bankene kapital gjennom særskilte ordninger. Tiltakene som er satt i verk under den internasjonale finanskrisen, har nesten brukket ryggen på flere lands statsfinanser. Samtidig har millioner av mennesker blitt kastet ut i arbeidsledighet.
I Norge har vi dratt nytte av lærdommene fra vår egen bankkrise for 20 år siden. Etter bankkrisen stilte vi større krav til bankene, forbedret finanslovgivningen, styrket tilsynet og vi moderniserte innskuddsgarantiordningen. Sammen med orden i statsfinansene bidro lærdommene fra den gang til at norsk økonomi ble spart for de verste utslagene av den internasjonale finanskrisen.
Regjeringen legger i dag fram for Stortinget den årlige finansmarkedsmeldingen. Meldingen peker ut retningen for Regjeringens arbeid på området. I årets melding redegjør jeg blant annet for viktigheten av å ha et solid og motstandsdyktig finanssystem, som tåler tap og forstyrrelser uten statlig hjelp. Folk skal ha tillit til at sparepengene er trygge, og at finanssystemet fungerer.
Førstelinjeforsvaret er bankenes egenkapital. Egenkapital setter banken i stand til å bære tap under den løpende driften, uten at bankens kunder og kreditorer blir skadelidende. Har banken godt med egenkapital, kan den opprettholde normal utlånsvirksomhet selv om den må bære tap, slik at heller ikke økonomien som helhet blir skadelidende. Andrelinjeforsvaret er en god banksikringsordning. En god banksikringsordning, inkludert en god innskuddsgarantiordning, slik vi har i Norge, er svært viktig.
Det er internasjonal enighet om å heve minstekravene til bankenes egenkapital. Norge har støttet dette arbeidet helt fra starten av. Mer egenkapital i bankene reduserer sannsynligheten for bankkriser, som gir en samfunnsøkonomisk gevinst. Det er ikke gitt at mer egenkapital vil øke bankenes finansieringskostnader, selv om egenkapital isolert sett er dyrere finansiering enn innlån. Mer egenkapital reduserer risikoen for at kreditorer taper penger når banken går på tap, noe som også tilsier at innlånene bør bli billigere for banken. Høyere egenkapitalandel kan også gi jevnere egenkapitalavkastning, og dermed lavere egenkapitalkostnader. Flere studier tyder på at de samfunnsøkonomiske gevinstene er så store at bankene ideelt sett burde hatt mer egenkapital enn det som følger av de nye internasjonale kravene som nå diskuteres.
Det er gode grunner til å øke egenkapitalkravene raskere i Norge enn det legges opp til internasjonalt. Norsk økonomi er relativt sterk, og da er det lettere og billigere for bankene å bygge opp egenkapitalen. I tillegg har vi særlige utfordringer i Norge. I Norge har verken boligprisene eller husholdningenes gjeld noen gang vært på et så høyt nivå som nå. Samtidig er rentene svært lave. Det er en fare for at mange husholdninger nå tilpasser seg som om rentene blir værende lave, og arbeidsmarkedet godt, i svært lang tid.
Den norske innskuddsgarantiordningen bidrar til at kunder, kreditorer og andre har tillit til at problemer i norske banker kan løses på en ordnet måte, uten unødige tap, og motvirker at kundene tar ut sparepengene sine med en gang det stilles spørsmål ved bankens soliditet. Bankenes sikringsfond utgjør i dag om lag 23 milliarder kroner. Finansdepartementet sender i dag på høring et forslag om å styrke kapitalen i Bankenes sikringsfond.
Historien har gang på gang vist hvor mye det er å spare på å forebygge finanskriser, fremfor å bekjempe utslagene av kriser som oppstår. Økt egenkapital i bankene og en styrket kapital i sikringsordningen vil gjøre det norske banksystemet enda mer motstandsdyktig mot forstyrrelser. Dette vil virke positivt på bankenes konkurranseevne og støtte opp om norsk økonomi både i gode og dårlige tider.