Ansvarlige investeringer i pensjonsfondet

Arild Hermstad i Fremtiden i Våre Hender skriver i Ny Tid 8. mars at Statens pensjonsfond utland er så stort at det er Norges potensielt kraftigste virkemiddel i den internasjonale klimakampen. Fondet har etablert egne miljørelaterte investeringer de siste årene, og klima er et viktig tema i eierskapsarbeidet. Utgangspunktet for investeringene er likevel at formålet med fondet er å sikre god avkastning for framtidige generasjoner innenfor et moderat nivå på risiko. For å oppnå dette målet har det vært bred enighet om å spre investeringene på små eierandeler i aksjer og obligasjoner over hele verden. Fondet har nå investeringer i 72 land. Brede investeringer gjør at vi eier litt av alt. Å spre investeringene gjør oss mindre sårbare for utviklingen i enkeltsektorer eller enkeltselskaper.

At vi har en felles interesse av et stabilt klima er jeg enig i. God avkastning på lang sikt er avhengig av en bærekraftig utvikling i økonomisk, samfunnsmessig og miljømessig forstand. Som en stor og langsiktig investor har vi både en egeninteresse av og et ansvar for å bidra til en slik utvikling. Vi har derfor økt investeringene i miljørelaterte investeringer til 26 milliarder kroner de siste årene. For å få mer kunnskap har vi gjennomført en større utredning av hvordan klimarisiko kan påvirke finansmarkedene. Klima er også et av hovedsatsingsområdene i eierskapsarbeidet og banken har nylig inkludert tropisk avskoging i dette arbeidet. Banken stiller klare forventninger til selskapene på dette området, og har gjennomgått og solgt seg ut av flere selskaper.

Hermstad etterlyser tall for fondets investeringer i henholdsvis fossil energi og fornybar energi. Tall for investeringer i olje- og gassektoren er allerede offentlig tilgjengelig i årsrapporten fra Norges Bank om forvaltningen av fondet. Selskapene som inngår i aksjeinvesteringene i fondet klassifiseres i næringer etter den internasjonale standarden ICB («Industry Classification Benchmark»). ICB har ingen næringssektor som kan betegnes som «fornybar energi».

Det er viktig å merke seg at de fleste av selskapene som inngår i fondets investeringer, har virksomhet innenfor mange forretningsområder. Det innebærer at en rekke selskaper kan ha betydelig virksomhet innenfor fornybar energi, selv om selskapet klassifiseres innen en annen næringssektor. For eksempel vil de fleste store oljeselskaper og kraftleverandører også ha fornybar energi som ett av flere virksomhetsområder, selv om dette ikke er hovedaktiviteten etter den internasjonale klassifikasjonen. Vi ser det ikke som hensiktsmessig å gruppere fondets investeringer etter noen annen fordeling enn den klassifikasjonen som følges internasjonalt. Det er derfor vanskelig å gi et presist svar på hvor mye fondet har investert i selskaper som primært driver med fornybar energi. Banken offentliggjør for øvrig alle fondets investeringer på sin hjemmeside.

Jeg mener at vårt arbeid med ansvarlig investeringspraksis tåler sammenlikninger med andre store fond godt. Likevel har vi sikkert mye å lære av andre. Derfor har vi nylig bedt pensjonsfondets Strategiråd om å gjennomgå de virkemidlene vi bruker i dag og vurdere hvordan arbeidet med ansvarlige investeringer kan bli enda bedre.