AP og Høyre har forskjellig skattepolitikk
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Innlegg i VG
Tale/innlegg | Dato: 26.05.2013
Regjeringens forslag om å redusere selskapsskatten styrker bunnlinjen til bedriftene direkte og trygger dermed arbeidsplassene. Høyre prioriterer i stedet å styrke bunnlinjen til de formuende direkte, ikke selve bedriftene, skriver statssekretær Kjetil Lund.
VG skrev 16.mai om "beregninger" som viste hvor store skatteletter de rikeste får av Regjeringens forslag om å redusere selskapsskatten fra 28 til 27 %.
"Lettelsene er langt på veg sammenlignbare med de lettelsene som de samme familiene ville fått om formueskatten ble fjernet – noe som AP og Stoltenberg har advart kraftig mot" , skriver VG.
Men det stemmer ikke. For det første finansieres regjeringens forslag i sin helhet, blant annet ved å tette skattehull. Vi begrenser nå mulighetene for internasjonal skatteplanlegging. Det betyr at enkelte selskaper kan måtte betale mer skatt.
For det andre er det ikke slik at en satsreduksjon for bedriftene i sin helhet går til eierne, den kommer også de ansatte til gode. Eieren må dessuten betale utbytteskatt på 28%. Når man tar hensyn til dette blir beløpene helt andre enn hva VGs beregninger antyder. Vi kan med andre ord ikke sammenligne redusert selskapsskatt med redusert formuesskatt direkte. Fordelingsvirkningene er svært forskjellige.
Det er store forskjeller mellom Arbeiderpartiet og Høyres skattepolitikk. Høyre prioriterer å fjerne formueskatten. Formueskatten er den mest omfordelende skatten vi har i Norge.
Regjeringens forslag om å redusere selskapsskatten styrker bunnlinjen til bedriftene direkte og trygger dermed arbeidsplassene. Høyre prioriterer i stedet å styrke bunnlinjen til de formuende direkte, ikke selve bedriftene. Dette viser en viktig politisk og verdimessig forskjell mellom Arbeiderpartiet og Høyre i skattepolitikken.