Arbeid trygger velferden, også i framtida

Den norske samfunnsmodellen har gitt gode resultater. Vi har høy inntekt og små forskjeller. Likevel vil også vi møte utfordringer framover. Regjeringen legger i dag fram Perspektivmeldingen , som viser at økt arbeidsinnsats er den beste oppskriften for å trygge velferden også i framtida.

Norge er et trygt og godt land å leve i. Vi har et høyt inntektsnivå, og vi kommer godt ut på internasjonale målinger av livskvalitet. Velstanden er jevnere fordelt og inntektsforskjeller går mindre i arv enn i de fleste andre land. Vi har omfattende offentlige velferdsordninger og solide statsfinanser. Kombinasjonen av god vekstevne, jevn fordeling og gode offentlige ordninger er kjennetegn ved vår samfunnsmodell som vi er stolte av. I tillegg er vi produktive. Norge har hatt en høyere produktivitetsvekst enn mange andre land de siste 20 årene. Både Norge og andre land opplevde et fall i produktivitetsveksten i forbindelse med finanskrisen, men veksten er nå i ferd med å ta seg opp igjen.

Det er ikke oljen, men vår felles arbeidsinnsats som er grunnlaget for velferden. Norge har høy sysselsetting og Europas laveste ledighet. Å delta i arbeidslivet gir den enkelte trygghet og økonomisk selvstendighet. Ingenting betyr mer for å motvirke fattigdom enn arbeid.

Ambisjonen om å gi alle lik tilgang til grunnleggende velferdstjenester står sentralt i vår samfunnsmodell. Barn, ungdom og eldre mottar i gjennomsnitt mer fra fellesskapet enn de betaler inn, mens velferdsordningene i all hovedsak finansieres av befolkningen i yrkesaktiv alder. Denne avhengigheten utgjør en uskreven kontrakt mellom generasjonene som hos oss gjelder for hele samfunnet, ikke bare innen hver enkelt familie.

Vi lever stadig lengre, og det er bra. Men det fører også til at befolkningen blir stadig eldre, i Norge og i de fleste andre industriland. At vi lever lenger er et tegn på et godt samfunn. Samtidig utfordrer det bærekraften i offentlige finanser dersom ikke også arbeidsinnsatsen over livsløpet øker.

Analysene i Perspektivmeldingen viser at det over tid vil oppstå et betydelig behov for inndekning i offentlige finanser. Selv om våre inntekter fra olje og gass gir viktige bidrag til å finansiere offentlige utgifter, er Statens pensjonsfond utland langt fra stort nok til å løse utfordringene fra en aldrende befolkning. Dersom vi viderefører dagens arbeidsinnsats og velferdsordninger, må vi øke inntektene på offentlige budsjetter eller kutte i andre utgifter tilsvarende 6 prosent av verdiskapingen i fastlandsøkonomien fram mot 2060. Det tilsvarer i dag 140 milliarder kroner, eller nesten et helt helsebudsjett.

Over tid vil det ikke være mulig å videreføre et velferdssamfunn der stadig flere mottar mer fra fellesskapet enn de bidrar med. Når vi lever lenger, er det nærliggende at vi også jobber lenger. I tillegg må vi som er i arbeid kanskje jobbe noe mer, selv om et lengre arbeidsliv nok er viktigere enn lengre arbeidsdager. Det er også viktig at vi lykkes med å begrense andelen som ikke jobber på grunn av uførhet og sykdom.

Vår politikk må derfor legge til rette for fortsatt høy yrkesdeltaking og lav arbeidsledighet. Pensjonsreformen er et viktig skritt i riktig retning. Hvis den virker etter intensjonene, er vi kommet langt. Nye tall fra NAV viser at andelen eldre i arbeid øker og økningen har vært særlig stor de siste to årene. Samtidig ønsker vi å videreutvikle velferdsordningene. En mer effektiv bruk av ressursene i offentlig sektor står derfor helt sentralt.

De tallene vi nå har peker i retning av at pensjonsfondet kan øke relativt mye de nærmeste årene. Da vil også bidraget fra pensjonsfondet til å finansiere statens utgifter gå opp. De nærmeste årene framover dekker dette over utfordringene knyttet til en aldrende befolkning, men bildet snur over tid. Vi må ikke la oss blende av den gunstige situasjonen i dag og de nærmeste årene. Noen år lenger fram i tid kan også vi stå overfor store budsjettutfordringer.

De statsfinansielle utfordringene Norge står overfor i tiårene framover er krevende, men håndteres best innen den norske samfunnsmodellen. Historien viser at det er mulig å gjennomføre reformer som vil styrke de offentlige finansene over tid. Pensjonsreformen er et godt eksempel. En lærdom fra andre land og fra vår egen historie er at det er viktig å motvirke ubalanser og bygge opp reserver i gode tider. Alternativet til å foreta nødvendige justeringer i offentlige budsjetter i tide, kan bli store skatteøkninger eller kraftige nedskjæringer i viktige velferdstilbud senere. Erfaringer i gjeldstyngede europeisk land de siste årene viser tydelig hvor smertefullt det kan bli når innstrammingene utsettes i det lengste. Derfor er det viktig å handle i tide. Budskapet er viktig og enkelt. Det er arbeid som trygger velferden vår, også i framtida.