Et nødvendig startpunkt, ingen krystallkule

I Finansavisen 4. april får Perspektivmeldingen 2013 kritikk for å ha urealistiske forutsetninger. Perspektivmeldingen peker på noen langsiktige utfordringer og valgmuligheter for norsk økonomi fram mot 2060. Femti år er lang tid. Midt på 1960-tallet var det få, om noen, som forestilte seg oljealderen, kvinnenes inntog i arbeidsmarkedet eller dagens velstandsnivå.

Også i dag er det vanskelig å lage en prognose for utviklingen i Norge og verden 50 år framover i tid. Det er heller ikke formålet med perspektivmeldingen. Meldingen skal bidra til at valgene vi tar i dag også tar hensyn til hvordan de påvirker handlingsrommet på lang sikt.

Det vi kan si med stor grad av sikkerhet, er at offentlige finanser vil komme under press etter hvert som vi får flere eldre, samtidig som inntektene fra olje- og gassvirksomheten går ned. Med dette som utgangspunkt, har vi i meldingen laget framskrivinger som viser ulike mulige forløp i årene framover. Dette er ikke anslag på den ønskede eller mest sannsynlige utviklingen, men bidrar til å belyse om vi kan vi fortsette å gjøre det vi gjør i dag. Fordi det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen framover, viser vi hvordan svaret på dette spørsmålet avhenger av en rekke sentrale forhold.

Dette er bakgrunnen for at vi i referansebanen legger dagens ordninger til grunn. Vi legger også til grunn at deltakelsen i arbeidslivet er som i dag, når vi tar hensyn til alder, kjønn og folks opprinnelsesland. Det er all grunn til å tro at arbeidstilbudet vil endre seg, men fasiten i 2060 kjenner vi ikke.

Det vi imidlertid viser i meldingen, er hvor viktig utviklingen i arbeidstilbudet er for bærekraften i velferdssamfunnet. Statistisk sentralbyrå har anslått hvordan pensjonsreformen kan slå ut. Gitt de øvrige forutsetningene i referansebanen, vil en slik utvikling langt på vei dekke finansieringsbehovet fram mot 2060. Hvis flere kommer i arbeid framfor på trygd, vil bidraget øke ytterligere, fordi vi da ikke bare får større inntekter, men også mindre utgifter.

Fallende gjennomsnittlig arbeidstid vil trekke i motsatt retning. Hvis den trendmessige nedgangen i gjennomsnittlig arbeidstid fra de siste tjue årene fortsetter, vil arbeidsinnsatsen reduseres kraftig og inndekningsbehovet nesten dobles.

Noen har framholdt at det er urealistisk å anta at dagens standard på velferdstjenestene vil være konstant i årene framover. Det er vi helt enige i. Derfor skriver vi i meldingen at kravene til bedre tjenester sannsynligvis vil øke. Ja, mer enn det, Regjeringen ønsker bedre tjenester. Hensikten med framskrivingene i perspektivmeldingen er å synliggjøre konsekvensene på lang sikt av de valgene vi allerede har tatt. Det er et viktig utgangspunkt for de framtidige politiske valgene vi skal ta.

Vi står overfor krevende utfordringer i tiårene framover, men den norske samfunnsmodellen gir et godt utgangspunkt for å håndtere dem. En viktig grunn til at vår samfunnsmodell har klart seg bra er at vi har vist evne til å ta vanskelige valg, selv om utfordringene ikke har vært akutte. Vi har for eksempel gjennomført en pensjonsreform i en situasjon med betydelige overskudd i offentlige finanser. Vi har også ført en ansvarlig økonomisk politikk og klart å holde igjen på oljepengebruken. Med perspektivmeldingens analyser som et felles startpunkt, står vi alle bedre rustet til å gi fornuftige svar på hvordan vi kan sikre en god og bærekraftig velferdsstat også i årene framover.