Hjelpeløs retorikk

I et innlegg i Finansavisen hevder stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde at jeg økonomisk kortslutter. I så fall får jeg trøste meg med at jeg ikke er alene om å forsvare det finanspolitiske rammeverket i Norge. Det gjør også Høyre, som Tybring-Gjedde vil regjere med. Tybring-Gjedde avrunder innlegget med å be om “økonomiske resonnementer istedenfor hjelpeløs retorikk”. FrP har fått mange, grundige og faglige svar på de spørsmålene de har stilt regjeringen i Stortinget og i det offentlige ordskiftet. Men alt ser ut til å prelle av på dem. Ingenting gjør inntrykk, verken økonomisk teori, historiske erfaringer, internasjonale anbefalinger eller bred faglig og politisk støtte. Derfor har jeg begrenset tro på at et nytt innlegg med økonomiske resonnementer vil overbevise han. Men i den grad hans argumenter kan ha gjort inntrykk på Finansavisens lesere, vil jeg gjerne tilbakevise påstandene hans.

Det er ikke slik at det kan tas penger “direkte fra Statens pensjonsfond”, “utenfor handlingsregelen”. Dette har Tybring-Gjedde spurt om flere ganger i Stortinget, og fått opplyst at det eneste uttaket som kan gjøres fra fondet er en overføring til statsbudsjettet som skal skje etter vedtak i Stortinget. Bakgrunnen for Tybring-Gjeddes forvirring er at staten hvert år foretar en rekke transaksjoner som føres i kapitalregnskapet – “under streken” som man gjerne sier. Når staten for eksempel låner ut penger gjennom Husbanken eller Innovasjon Norge, låner den samtidig inn penger ved å utstede statsobligasjoner. Slike transaksjoner innebærer en omplassering av den delen av statens formue som ikke er i pensjonsfondet. Dette kan gi gevinst eller tap. Men på det tidspunktet beslutningen tas, må både regjering og Storting være så sikre som mulig på at statens netto formue ikke reduseres gjennom transaksjonen.

Tybring-Gjedde skriver at Regjeringens pengebruk er svært høy, at industriens konkurransekraft svekkes og våre lønnskostnader ligger langt over våre konkurrenter. Vi bruker mye oljepenger over statsbudsjettet, men bruken avveies mot hensynet til framtidige generasjoner og industriens konkurranseevne. Regjeringen er bekymret for konkurranseevnen og det høye lønnsnivået. Regjeringens svar er å holde igjen på bruken av oljepenger og holde seg til handlingsregelen. Fremskrittspartiets svar er det motsatte. Hvert eneste år foreslår FrP en bruk av oljepenger som langt overgår det noe annet parti går inn for. Og handlingsregelen vil FrP reformulere slik at den åpner for økt pengebruk. Handlingsregelen er industriens beste venn. Fremskrittspartiets populistiske overbudspolitikk vil gjøre situasjonen for bedriftene som nå sliter, enda vanskeligere. 

Handlingsregelen er ikke en regel som fratar det til enhver tid sittende Storting ansvaret for å prioritere riktig innenfor oljepengebruken. Det er lov å mene at Stortinget ikke alltid prioriterer riktig. Fremskrittspartiets hovedproblem er at de ikke vil prioritere. Deres manglende evne i så måte løses ved å foreslå økt bruk av oljepenger. Industrivennlig er det ikke.