Innstramming i friinntekten

Morten E. Lindbeck har i Aftenposten 15.mai et nokså balansert innlegg om innstrammingen i friinntekten, Jeg er glad han er enig i at når man tar hensyn til at ulike deler av kontantstrømmen har ulik risiko, er forslaget til innstramming riktig. Jeg oppfatter også at han er enig i at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer ikke vil bli rammet.

Lindbeck mener likevel at innstrammingen skaper økt usikkerhet, og at den ikke når det som er målet. Jeg vil da minne om at ingen planlagte prosjekter vil bli omfattet av endringen. Alle som i sine innleverte planer har lagt til grunn en friinntekt på 7,5 prosent, får beholde en friinntekt på 7,5 prosent. Hensynet til stabilitet er viktig, men må ikke tolkes slik at Regjering og Storting ikke kan rette opp skjevheter.

Målet med endringen er å rette i en skjevhet i petroleumsskatten. Det målet når vi. Konsekvensen er at selskapene må betale en noe større del av investeringene selv. Det er da grunn til å tro at kostnadsbevisstheten i næringen vil øke noe. Eksakt hvor mye kostnadsbevisstheten vil øke tror jeg ingen kan si sikkert. En rekke faktorer påvirker selskapenes atferd, så fasiten får vi nok heller aldri.

Professorene Osmundsen og Johnsen (Nøtterøy 16.mai) synes å mene at skattereglene bør tilpasses selskapers egenrapporterte opplevelse av risiko. Jeg mener det er et dårlig prinsipp for et skattesystem. Finansdepartementenes beregninger er for øvrig lagt ut på regjeringen.no (i excelformat).

Jeg forventer ikke at næringens egen bransjeorganisasjon skal mene at innstramming av et skattefradrag er en god idé, jf Erling Kvadsheim (Aftenposten16.mai). Jeg vil likevel minne om at dette er en mindre justering av et fradrag som har vært for sjenerøst. Fremdeles har vi et investeringsvennlig skatteregime på norsk sokkel.