Meningsløse tall fra Høyre
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II
Utgiver: Finansdepartementet
Innlegg i Klassekampen
Tale/innlegg | Dato: 14.05.2013
Når vi skal se på kjøpekraften til staten, må vi ta utgangspunkt i det staten faktisk må bruke penger på. Det hjelper lite at det er lav prisvekst på ting staten ikke kjøper, hvis det er høy prisvekst på det som faktisk skal finansieres over statsbudsjettet, skriver statssekretær Hilde Singsaas i et innlegg.
Er prisutviklingen på mat, klær og bolig relevant når vi skal vurdere hvor mye undervisning, veier og pensjoner staten har råd til å finansiere i dag sammenliknet med 2005? Ja, mener Civita og Høyre. Forstå det den som kan.
Høyre og Civita hevder at handlingsrommet i statsbudsjettet har økt med 300 milliarder kroner siden 2005. Det ser ut som de har funnet tallet ved å prisjustere den nominelle veksten i statsbudsjettet med SSBs konsumprisindeks.
Dette gir lite mening. Konsumprisindeksen tar utgangspunkt i de varene og tjenestene norske konsumenter kjøper, som mat, klær, transport, kultur og bolig. Det meste av husholdningenes forbruk av utdanning, pleie og omsorg leveres av offentlig sektor. Derfor har dette lav vekt i konsumprisindeksen.
For staten er det motsatt. Staten kjøper ikke særlig mye mat og klær. Derimot er velferdstjenester, pensjoner og investeringer tunge utgiftsposter. Når vi skal se på kjøpekraften til staten, må vi ta utgangspunkt i det staten faktisk må bruke penger på. Det hjelper lite at det er lav prisvekst på ting staten ikke kjøper, hvis det er høy prisvekst på det som faktisk skal finansieres over statsbudsjettet. Tar vi hensyn til dette, blir handlingsrommet 170 milliarder kroner, og ikke 300 som Høyre påstår.
Over en tredjedel av dette har gått til å betale for alderspensjon og andre rettighetsfestede ordninger i folketrygden. I tillegg har sterk befolkningsvekst gitt økte utgifter til blant annet kommuner og sykehus. Det reelle handlingsrommet i budsjettet har altså vært langt mindre enn det Høyre og Civita prøver å gi inntrykk av.
Jeg kan forstå fristelsen. Det er selvsagt forlokkende med regnestykker som får det til å se ut som om vi har hatt mer penger å rutte med enn det Regjeringens tall viser. Særlig når valgkampens hovedmelodi skal være påstander om Regjeringens manglende evne til å handle og prioritere. I tillegg skaper regnestykket inntrykk av at vi kan unne de rikeste store skattelettelser uten at det behøver å gå på bekostning av velferd og andre fellesoppgaver.
Høyre er i sin fulle rett når de argumenterer for andre prioriteringer enn Regjeringen. Men et parti som snakker så mye om kunnskap i skolen bør holde seg for god til å basere argumentene på regnestykker som ville stått til stryk på eksamen.