Økt oljepengebruk i ny forkledning

I Finansavisen 14. mai framstiller Ketil Solvik-Olsen handlingsregelen som en hullete regel. Paradoksalt nok er løsningen hans å gjøre de angivelige hullene enda større. Bak ligger det et ønske om økt bruk av oljepenger, bare i ny forkledning.

Solvik-Olsens kritikk tar utgangspunkt i skillet mellom utgifter over og under det som kalles "streken" i statsbudsjettet. Utgiftene over streken dekker blant annet velferdstjenester, pensjoner og investeringer i veier og bygg. Disse utgiftene finansieres med skatteinntekter og oljepenger. Utgiftene under streken er omplassering av formue, for eksempel lån til Husbanken og kapitalinnskudd i selskaper der vi får avkastning. Dette er penger vi regner med å få tilbake og holdes derfor utenom når vi måler oljepengebruken.

Dette skillet er ikke perfekt. Vi, som andre land, må likevel ha et slikt skille i statsbudsjettet. En krone brukt på en utgift, er en krone vi ikke kan regne med å få tilbake som inntekt til staten, uansett hvor godt formålet med utgiften er. Med omplassering av formue får vi kronen tilbake, med avkastning.

Solvik Olsen påstår at vi ikke tar hensyn til at omplassering av formue og investeringer på sokkelen kan skape press i økonomien. Det er feil. Det ikke noe som holdes utenfor når vi anslår aktivitetsnivået i norsk økonomi. Er det høy aktivitet, enten det er på sokkelen eller i andre næringer, tilsier det at vi holder igjen på bruken av penger i statsbudsjettet. Motsatt bruker vi mer penger i perioder med lav aktivitet, for å bidra til å opprettholde produksjon og sysselsetting. På denne måten bruker vi statsbudsjettet som et verktøy for å stabilisere norsk økonomi.

I og med at Solvik-Olsen mener penger under streken skaper hull i handlingsregelen, skulle man kanskje tro at han ville gjøre disse hullene mindre. Men Frp vil tvert imot bruke mer penger utenfor handlingsregelens rammer. Frp foreslår at mange investeringer skal finansieres under streken, og vil ikke sette noe tak for samlet bruk av oljepenger.

Frps forslag er i realiteten bare nok et forsøk på å øke bruken av oljepenger, bare i ny innpakning. Det vil ha negative konsekvenser for kronekursen og konkurranseevnen vår. Taperne blir konkurranseutsatte bedrifter på fastlandet. Dette vil true arbeidsplasser over hele landet og svekke grunnlaget for fortsatt vekst i norsk økonomi. Det vil også gjøre det vanskeligere å finansiere pensjoner og andre velferdsordninger i framtiden.