Robusthet og beredskap

Med forbehold om
endringer ved fremføringen

(Se også presentasjonen som ble holdt sammen med talen)

 

Takk for invitasjonen til årets valutaseminar

Mitt innlegg her i fjor hadde den økonomiske situasjonen i Europa som utgangspunkt. Slik var det også i forfjor. Det har sin forklaring. Europa er viktig for Norge, og situasjonen for landene i sør er fortsatt vanskelig, selv om den akutte krisen for eurosamarbeidet er dempet. Europa er et eksempel på at det kan ta lang tid å rette opp ubalanser, både det som ledet til krisen og det krisen har skapt. Den største av disse er ubalansen i arbeidsmarkedet, der millioner av mennesker nå står uten arbeid.

Bedring i finansmarkedene...

I årene før finanskrisen levde flere euroland over evne. Utgiftene var høyere enn inntektene. Da finanskrisen kom ble de offentlige finansene ytterligere svekket. Lav økonomisk vekst, høy gjeld og store budsjettunderskudd svekket tilliten til statsfinansene i flere land. Rentene på statslån i utsatte euroland kom opp på svært høye nivåer.

Uroen i finansmarkedene i Europa blusset opp igjen i fjor vår og sommer, men dempet seg senere gjennom høsten og inn i det nye året. Rentene i utsatte euroland har gått noe ned, og aksjekursene har steget. Det som trolig fikk utviklingen til å snu var Den europeiske sentralbankens erklæring om at den ville forsvare euroens eksistens med nødvendige midler, blant annet ved å støttekjøpe statspapirer i andrehåndsmarkedet. Det og krisefondet ESM ga en sterkere brannmur rundt utsatte euroland. Tiltakene endret spillet. Videre ble EUs finansministre i desember enige om rammene for et felles tilsyn for banker i euroområdet. Det var et første steg i retning av en bankunion. Samtidig godkjente eurolandene neste utbetaling av lån til Hellas. Også disse beslutningene har styrket finansmarkedene. Situasjonen er fortsatt skjør, slik utslag i aksjemarkedet tidligere denne uken viser, men tross dette ser det nå lysere ut i finansmarkedene enn for ett år siden.

...men ikke så klare tegn fra realøkonomien

Selv om finansmarkedene er i bedring, er det ikke like entydige tegn fra realøkonomien. Tilliten svak i mange land, aktivitetsnivået lavt og arbeidsledigheten fortsatt høy.

Mange land i Europa gjennomfører nå krevende finanspolitiske innstramminger. Enkelte av landene har ikke særlig valg, og de må fortsette i flere år framover. Offentlige finanser må bringes inn på et bærekraftig spor. Kutt i offentlige utgifter og skatteøkninger vil derfor fortsette å trekke den økonomiske veksten ned i flere land. I euroområdet nærmer arbeidsledigheten seg nå 12 pst. Ledighet er en stor byrde for dem som rammes og dårlig bruk av samfunnets viktigste ressurs. Høy ledighet – og spesielt blant unge – svekker tilliten til det økonomiske og politiske systemet og kan bidra til sosial uro. Dette er bekymringsfullt.

I USA har vi den siste tiden sett at arbeidsledigheten har falt og at boligmarkedet har kommet mer i balanse. Det er gode nyheter. Vedtaket den amerikanske kongressen gjorde i nyttårshelgen, innebar at amerikanske myndigheter unngikk sitt selvskapte budsjettstup. Uten vedtakene ville de strammet så mye inn i budsjettet for 2013 at det ville gitt et nytt tilbakeslag i amerikansk økonomi. Men utfordringene i finanspolitikken er langt fra løst. Nye vedtak må fattes de neste månedene for å unngå ny usikkerhet. På litt lengre sikt må amerikanske myndigheter bli enige om en troverdig finanspolitisk plan.

Sammenlignet med hva vi ser mange andre steder i Europa er den økonomiske situasjonen i de nordiske landene ganske god. Men vi ser at krisen ute stadig nærmer seg. Den siste tiden har våre nordiske naboer blitt mer preget av den svake utviklingen i euroområdet. Det har vært tyngre for svensk eksportindustri, og antall varslede oppsigelser steg raskt mot slutten av fjoråret. Stigende arbeidsledighet gjør husholdningene mer forsiktige, og veksten i forbruket er på vei ned.

Svak etterspørsel utenfra og strukturelle endringer i industrien rammer Finlands eksport. I motsetning til Sverige taper finske virksomheter nå markedsandeler. Sysselsettingen begynte å falle i fjor høst. Veksten i husholdningenes forbruk dempes av den stigende arbeidsledigheten. Nye prognoser tyder på at finsk BNP ikke steg i fjor. Danmark rammes både av den svake utviklingen i euroområdet samt av sammenbruddet i boligmarked og svikt i mange banker. For alle våre tre naboland er vekstutsiktene dårligere nå enn det de fleste regnet med for bare for et halvt år siden. Arbeidsledighet ligger på rundt 8 pst. i alle tre landene.

Økt velstand i Norge

Situasjonen i norsk økonomi står i sterk kontrast til situasjonen hos mange av våre viktigste handelspartnere. Oddvar Nordlis bilde av Norge som en øy av full sysselsetting i et hav av arbeidsledige passer like godt nå som da. De gode resultatene har ikke kommet av seg selv. Vi har tatt riktig valg og vært dyktige i forvaltningen av våre ressurser. Det høye inntektsnivået Norge i dag nyter godt av er resultatet av mange tiår med god økonomisk vekst. Ser vi på de siste 20 årene, har veksten i produktiviteten i norsk økonomi vært på linje med veksten i bl.a. Sverige og USA, og klart bedre enn i Danmark.

Det høye inntektsnivået i Norge skyldes først og fremst at vi bruker arbeidskraft og produksjonsmidler på en effektiv måte. De siste årene har vi i tillegg vært heldige og fått gode priser for de varene vi produserer. Norsk næringsliv har derfor samlet sett klart seg godt, og vi har unngått økt arbeidsledighet slik mange andre land har opplevd.

Et viktig mål for Regjeringen er at verdiskapingen skal komme fellesskapet til gode. Vi skal skape, men vi skal også dele. I internasjonale sammenlikninger kommer Norge godt ut på de fleste indikatorer for likhet. Vi har en forholdsvis jevn innteksfordeling. Jeg tror at likhet også kan være et grunnlag for vekst. Likhet støtter opp under tillit og samarbeid. Det kan være noe av forklaringen på at vi har greid å ta vare på vekstevnen i økonomien samtidig som vi har bygget et samfunn av bedre kvalitet.

Arbeid til alle er det viktigste...

Det viktigste for både vekst og fordeling er å legge til rette for at flest mulig kan delta i arbeidslivet. Tiltak som legger til rette for at flere kommer i arbeid framfor på trygd, er derfor avgjørende. Høy deltakelse i arbeidslivet er også en forutsetning hvis vi skal ha råd til å videreføre velferdsordningene. Dette er et tema jeg vil komme tilbake til i morgen. Da vil jeg, sammen med Statsministeren, legge fram Perspektivmeldingen.

Utviklingen ute vil også påvirke oss

Den gode utviklingen de siste par tiårene kan forlede oss til å tro at Norge kan klare seg godt uansett hva som skjer rundt oss. Det er et syn jeg vil advare mot. Selv om vi i Norge har lykkes i å holde ledigheten lav og sysselsettingen oppe også gjennom de siste turbulente årene, kan vi ikke ta for gitt at det vil fortsette. Norge er et lite land med tette økonomiske bånd til resten av verden. Vi er ikke upåvirket av det som skjer ute.

Mange av våre handelspartnere sliter, og det kan ta tid før de får fart på den økonomiske veksten. Det kan gjøre situasjonen krevende for eksportrettede bedrifter i Norge. For enkelte lokalsamfunn med eksportrettede hjørnesteins­bedrifter kan virkningen bli særlig merkbar.

De femten siste årene har Norge opplevd en nesten eventyrlig bedring av bytteforholdet med utlandet. Oljeprisen og andre eksportpriser har økt kraftig, mens vi har kunnet kjøpe billige importvarer fra bl.a. Kina. Denne bedringen i bytteforholdet kan snu. Virkningen for norsk økonomi kan bli stor dersom den økonomiske veksten i Kina skulle falle og dra med seg prisen på olje. Framveksten av produksjon av skifergass og skiferolje i USA er eksempler på at endringer på tilbudssiden i petroleumsmarkedet kan komme raskt. Et markert oljeprisfall må vi regne med at etter hvert også kan slå ut i lavere etterspørsel fra oljevirksomheten. I dag utgjør den 16-17 pst. av BNP for Fastlands-Norge. Mye er knyttet til felt som er i drift, men kraftig fall i oljeprisen må vi regne med at vil merkes.

Egenskapte utfordringer

I tillegg er det noen selvskapte forhold i økonomien vår som gjør at vi kan være sårbare: La meg nevne noen:

1) Høyt kostnadsnivå

Mange år med høy lønnsvekst, samt en sterk krone, har gitt oss et høyt kostnadsnivå. I 2011 var de gjennomsnittlige time­lønns­kostnadene for ansatte i industrien mer enn 50 pst. høyere i Norge enn hos våre handelspartnere i EU, regnet i felles valuta. Den gunstige prisutviklingen på viktige norske eksportprodukter har dempet presset på lønnsomheten i norske bedrifter. Vi må ta høyde for at priser også kan gå ned. Å konkurrere i fallende markeder er særlig tøft når kostnadsnivået er høyere enn hos konkurrentene. Vår fleksible krone vil kunne være til hjelp.

Tydeligere todeling

Oljevirksomheten har vokst og er blitt en viktig næring for Norge. Den bidrar med betydelige inntekter til staten og etterspør varer og tjenester fra leverandører i fastlandsøkonomien. Det skal vi være glade for. Oljenæringen har også bidratt til at norsk økonomi har klart seg så bra gjennom finanskrisen.

Vi ser nå en todeling i økonomien, der aktiviteten på norsk sokkel er høy samtidig som tradisjonelle eksportvirksomheter sliter med lav etterspørsel, sterk krone og et høyt kostnadsnivå.

Dersom veksten blir lav ute, samtidig som oljeprisen holder seg høy og kronen er sterk, er det fare for at denne todelingen blir enda tydeligere. Den delen av det konkurranse­utsatte næringslivet som ikke leverer til olje­virksom­heten, kan få redusert sin lønnsomhet betydelig.

Vi følger nøye med på denne situasjonen. Det viktigste vi kan gjøre er å holde orden i eget hus.

2) Bidraget fra oljen vil avta framover

Selv om oljevirksomheten trolig vil være med oss i mange år ennå, vet vi at aktiviteten etter hvert vil avta. Da trenger vi andre konkurranseutsatte virksomheter. Eksportrettet bedrifter på fastlandet vil til en viss grad måtte erstatte petroleumsnæringen. Slike omstillinger kan bli krevende selv når kronen faller vesentlig i verdi.

Mange av leverandørene til oljenæringen leverer i dag varer og tjenester også til oljevirksomhet utenfor Norges grenser. Dette er gjerne bedrifter som har kompetanse i verdensklasse. Dette har gjort dem konkurransedyktige. Dersom bortfall av etterspørsel fra norsk sokkel kan erstattes av leveranser til utlandet, vil omstillingskostnadene bli mindre. Hvis det er et fall i oljeprisen som utløser nedgang i petroleumsnæringen, kan det bli mer krevende. Da vil etterspørselen kunne gå med både fra norsk kontinentalsokkel og fra utlandet.

3) Hus­holdningenes finansielle stilling og boligpriser

En tredje utfordring jeg vil peke på er at husholdningenes gjeld har økt mye. I Norge eier om lag 3 av 4 hushold­ninger sin egen bolig, og de fleste har finansiert sitt boligkjøp med lån. Med økende boligpriser har dette bidratt til vekst i husholdingenes gjeldsopptak. Den gjennom­snittlige bruttogjelda i husholdningene utgjør nå mer enn to ganger disponibel inntekt. Det er høyere enn noen gang. Det er også høyt sammenliknet med andre land. Samtidig har hver tiende husholdning en gjeld på mer enn fem ganger disponibel inntekt.

Dagens lave rentenivå gjør at renteutgiftene likevel er nokså moderat sett i forhold til inntekten. Ettersom størsteparten av lånene er tatt opp med flytende rente, vil selv moderate renteøkninger raskt slå ut i høyere renteutgifter. Mange husholdninger er også sårbare hvis inntekter eller boligprisene svikter.

Vi kan ikke påvirke utviklingen ute, men...

Det er lite vi kan gjøre for å påvirke utviklingen ute. Desto viktigere er det å holde orden i egen økonomi. Det er avgjørende for en god utvikling i norsk økonomi, både på kort og lang sikt.

Rammeverket for vår økonomiske politikk kan hjelpe oss i møte med de utfordringene vi står overfor.

1) Inntektspolitisk samarbeid

Hovedmålet med det inntektspolitiske samarbeidet mellom regjeringen og partene i arbeidslivet er å bidra til en lønns- og kostnadsutvikling som er forenlig med balanse i norsk økonomi over tid. På den måten styrkes grunnlaget for varig høy sysselsetting og lav arbeidsledighet.

Frontfagsmodellen bygger på at lønnsveksten over tid må holdes innenfor rammer som konkurranseutsatt sektor kan leve med. Modellen innebærer at konkurranseutsatte næringer forhandler først, slik at det gis en rettesnor for oppgjørene i de delene av norsk økonomi som ikke er i konkurranse med utlandet. Dersom konkurranseutsatte næringer skal kunne holde på arbeidskraften, kan ikke lønnsveksten i andre næringer overstige lønnsveksten der.

Det er viktig å støtte opp om frontfagsmodellen. Da må vi også holde fast ved at gjennomføringen av lønnsoppgjøret er partenes ansvar, slik at de fullt ut tar hensyn til den økonomiske situasjonen.

Problemene flere land nå står overfor gir grunn til å forvente at lønnsveksten hos våre handelspartnere vil bli lav i de kommende årene. Da vil det være desto viktigere å vise moderasjon i lønnsoppgjørene her hjemme. Det vil støtte opp under eksportrettede næringers konkurranseevne.

Regjeringen legger vekt på fortsatt tett dialog med partene i arbeidslivet om utfordringene vi sammen står overfor. En styrke ved norsk lønnsdannelse har vært at når tilbakeslag først kommer, er kostnadsnivået blitt tilpasset uten tilsvarende kraftig oppgang i arbeidsledigheten som mange andre land har vært gjennom.

Regjeringen har oppnevnt et utvalg som skal se på erfaringer med lønnsdannelsen gjennom de 12 årene som er gått siden handlingsregelen og inflasjonsmålet for pengepolitikken ble innført. Utvalget skal ha som utgangspunkt at frontfagsmodellen skal videreføres. Det skal vurdere makroøkonomiske utviklingstrekk som kan skape utfordringer for norsk økonomi og lønnsdannelsen framover.

2) Pengepolitikken

Fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for pengepolitikken gir økonomien et nominelt ankerfeste og sikrer samtidig at valutakursen kan virke som en støtdemper når økonomien utsettes for tilbakeslag. Med flytende valutakurs kan konkurranseevnen forbedres uten at en trenger å gå veien om nominelle lønnskutt. Det har ikke vært mulig for landene i Sør-Europa. Dette er selvsagt bare mulig så lenge partene i lønnsoppgjørene aksepterer den reduksjon i reallønn som følger. Her vil dialog med partene være viktig for sysselsettingen.

3) Finanspolitikken

Statens pensjonsfond og handlingsregelen for bruk av petroleumsinntekter bidrar til en stabil utvikling i norsk økonomi, bl.a. ved å skjerme fastlandsøkonomien for svingninger i prisen på olje og gass. Handlingsregelen og Statens pensjonsfond Utland innebærer at bruken av oljeinntektene frikobles fra opptjeningen av dem.

Gradvis innfasing er avgjørende

Handlingsregelen gir en gradvis og forutsigbar innfasing av oljeinntektene i norsk økonomi og legger til rette for at disse inntektene vil gi et varig bidrag til å finansiere våre velferdsordninger. Slik styrker vi evnen til å møte veksten i utgiftene som vil følge med en aldrende befolkning. Samtidig sikrer vi at inntekter fra de ikke-fornybare ressursene olje og gass også kommer framtidige generasjoner til gode.

Konkurranseutsatt sektors beste venn

Handlingsregelen gir stabilitet og forutsigbarhet i innfasingen av petroleumsinntektene. Ved at inntektene plasseres i utlandet i Statens pensjonsfond utland, skjermes kronen fra de store og varierende inntektene fra oljevirksomheten. Rammeverket for finanspolitikken støtter på denne måten opp under pengepolitikken og legger et grunnlag for mer stabile forventninger i valutamarkedet. Handlingsregelen og Statens pensjonsfond utland er konkurranseutsatt sektors beste venn. Jeg vil advare mot å skape usikkerhet rundt dette rammeverket, som blant annet FrP har bidratt til det siste året.

Handlingsregelen må følges

For at handlingsregelen skal virke etter hensikten, må den følges. Det har vi gjort. Regelen har fungert som et anker­feste i et turbulent internasjonalt farvann. Det gjaldt også under den internasjonale finanskrisen i 2008-2009, da vi økte bruken av oljepenger kraftig for å begrense tilbake­slaget i norsk økonomi. Deretter har vi holdt igjen, slik at bruken av petroleumsinntekter nå ligger under fireprosentbanen. Det kan komme godt med når vi møter vanskeligere tider. De vil komme!

4) Solide banker/finansiell stabilitet

Det siste punktet på denne plansjen er solide banker, og jeg vil bruke resten av tiden på å snakke om dette. Dette er et viktig tema for en finansminister, og et tema som opptar meg mye. Trygge og solide banker er viktig.

For det er som min gamle sjef sa; alt henger sammen med alt.

Finansielle markeder spiller en svært viktig rolle i moderne økonomier. En velfungerende og solid finansnæring er avgjørende for stabiliteten i norsk økonomi. Det er viktig for vekstevnen i økonomien. Historien har vist oss at økonomiske tilbakeslag kan ha rot i problemer i finansielle markeder. Slike tilbakeslag gir ofte dype og langvarige utslag. Men la meg også presisere at det er viktig for hver enkelt av oss og for bedriftene. Å ha solide banker er viktig for at folk skal ha trygghet for sine sparepenger og trygghet for å kunne ta opp lån.

Bankkrise i Norge for 20 år siden

Vi snakker ofte om at vi var heldige i Norge som ikke ble hardt rammet av den internasjonale finanskrisen i 2008/2009. Dette var ikke tilfeldig. Vi lærte av vår egen bankkrise på 1990-tallet. Med disse erfaringene har vi bygget opp et godt regelverk rundt våre banker og et godt tilsyn. Vi har fått ordninger og regelverk som gjør oss mindre utsatt enn mange andre land. Som dere vet, var jeg også finansminister den gangen. Er det en ting jeg kan love dere; så er det at jeg skal jeg gjøre alt for at dette ikke skal skje igjen. Konsekvensen er for store til at vi kan la det skje. Den følelsen du sitter med når banksystemet i ditt eget land skjelver, er nesten vanskelig å forklare.

I arbeidet for å forbedre reguleringen av finansnæringen skal vi bygge videre på de sterke sidene ved norsk regulering og tilsyn, og utbedre svake punkter. Vi skal fortsatt utnytte handlingsfriheten i EU-direktivene.

Globale finansmarkeder, men problemer må løses nasjonalt

La meg sitere sentralbanksjefen i Bank of England, Mervyn King: "Banks are global in life and national in death". Eller la meg si det på norsk:

Finansmarkedene er internasjonale. Når store markeder feiler, er konsekvensene betydelige også i Norge. Det er derfor viktig for Norge at også andre land har gode regler. Aktørene i finansmarkedene er likevel nasjonalt forankret. Både vår egen bankkrise og den inter­nasjonale finanskrisen har lært oss at problemer og kostnader primært må håndteres av det enkelte land. Det enkelte land må derfor ta ansvar for sine institusjoner.

Nye internasjonale krav om kapital og likviditet for banker

Regelverket for finansnæringen er under endring. Både internasjonalt og i EU. Et gjennomgående trekk er at de nye reglene vil stille strengere krav til ansvarlig kapital i bankene, både i mengde og kvalitet. Den såkalte Baselkomiteen har anbefalt et nytt regelverk for kapital og likviditet for banker. "Basel III-standardene" gir strengere krav til hvor høy kjernekapitalen skal være og kvaliteten på den. Den nye standarden stiller også tallfestede krav til likviditeten.

EU-kommisjonen har foreslått flere tiltak for å styrke finansiell stabilitet, herunder også skjerpede kapital- og likviditetskrav som bygger på Basel III.

Vi har i Nasjonalbudsjettet 2013 varslet at Regjeringen tar sikte på å fremme forslag til lovregler som gjennomfører kapitalkravene for banker tidlig våren 2013. Da kan Stortinget vedta nye lovregler i første halvår. Det er da aktuelt at nye regler om blant annet strengere krav til omfang av og kvalitet på kjernekapital, bufferkrav og krav til rapportering av uvektet egenkapitalandel kan tre i kraft i andre halvår 2013. Tidlig gjennomføring ble også varslet i Finansmarknadsmeldinga 2011 og er kommunsiert over lang tid. Også enkelte andre land, deriblant Sverige, har valgt tidligere innføring.

Kapitalkrav knyttet til bankenes utlån skal gjenspeile risiko

Jeg var tidligere inne på boligpriser. Høye boligpriser og høy gjeld er en utfordring for det finansielle systemet i Norge. Et tilbakeslag i boligmarkedet kan ramme bankene på ulike måter. I tillegg vil det ramme den enkelte hardt. Økt mislighold og reduserte verdier vil gi økte tap og forsterke nedgangen i økonomien. I tillegg kan et slikt tilbakeslag føre til en generell nedgang i husholdningenes etterspørsel. Bedriftenes produksjon, lønnsomhet og evne til å betjene sine lån i bankene vil i så fall bli svekket, og arbeidsledigheten kan øke. Bankenes evne til å finansiere nye prosjekter svekkes. Det er dette som har skjedd i mange andre land. Vi erfarte det samme under bankkrisen i Norge, i overgangen mellom 1980- og 1990-tallet.

Derfor er det viktig at kapitalkravene til bankenes utlån gjenspeiler den risikoen som bankene faktisk tar.

Jeg skal ikke bli alt for teknisk, men dette er vel en forsamling som tåler litt hjernetrim. Kapitalkravet og kapitaldekningen i bankene er uttrykt som en brøk. Effekten av kapitalkrav vil avhenge av hvilken nevner som brukes ved beregningen av kapitaldekningen. Lavere risiko på utlån innebærer lavere risikovekt, og dermed lavere nevner. Jo mindre nevneren er, jo høyere blir kapitaldekningen i prosent. Med andre ord - for gitt kapital blir kapitaldekningen høyere i prosent, desto mindre nevneren er.

Risikovekter for boliglån er lave i store nordiske banker som bruker såkalte interne beregningsmodeller (IRB). Norske myndigheter er positive til at bankene nå styrker sine systemer og rutiner for å styre risiko, herunder bruk av nye regnerutiner. Men vi innser også at risikomodellene har klare begrensninger særlig ved store skift i økonomiske utsikter. Vi mener at modellene som bankene bruker, i for liten grad tar hensyn til den utviklingen vi har hatt de siste 20 årene i boligpriser og gjeld i husholdningen. Det er vanskelig å vite hva som vil skje i kommende nedgangstider. Vi må først gjennom en nedgangskonjunktur for å kunne finne et riktig nivå på disse risikovektene.

Det oppdraget vi nylig har gitt Finanstilsynet (i brev før jul), er en direkte oppfølging av hva som ble varslet i Nasjonalbudsjettet 2013. Et viktig hensyn for oss er at nevneren i kapitalbrøken ikke svekkes eller faller under det såkalte Basel I gulvet som vi har i dag. [Som nevnt over] Basel I gulvet er en slags grense for hvor lav nevneren kan være. I brevet har vi bedt tilsynet om å utarbeide forslag til regler som skjerper risikovektene for boliglån i IRB-metoden. Som ett av alternativene har vi bedt Finanstilsynet foreslå en modell med risikovekt på minimum 35 prosent for boliglån som i standardmetoden. Vi venter et svar fra Finanstilsynet 1. mars. Vi tar sikte på å sende på høring et utkast til skjerpede krav til de modellene bankene bruker, tidlig våren 2013.

Nordisk samarbeid

Ved utforming av kapital- og likviditetsregler for norske banker har det vært viktig å veie soliditet mot andre hensyn som konkurransen med andre banker, både i og utenfor Norge. Jeg har også merket meg at dette har vært gjenstand for diskusjon i media den siste tiden.

Det er fordeler med en forholdsvis lik praktisering av regelverk for kapitaldekning i de nordiske landene. Samtidig er det viktig nasjonalt at kapitaldekningen er tilstrekkelig høy til at bankene kan stå støtt også i nedgangstider. Og mens vi nå skiller oss ut ved at den økonomiske situasjonen er lysere enn i våre naboland, kan det samtidig innebære at vi har tilbakeslaget foran oss, men våre naboer har det bak seg. Særlig kan dette gjelde i boligmarkedet.

I Norge konkurrerer norske og utenlandske banker om norske lånekunder. Det er derfor viktig at konkurransevilkårene ikke er for forskjellige. Ansvaret for finansiell stabilitet ligger primært på nasjonal myndighet, og kostnadene ved finansiell ustabilitet rammer i særlig grad eget lands økonomi. Vi jobber derfor for like regler for alle som driver virksomhet i Norge, noe som også er i tråd med anbefalinger fra en nordisk arbeidsgruppe med medlemmer fra finansdepartementene i Norden.

Denne gruppen har blant annet pekt på at det kan være en fordel å vurdere et system for gjensidig anerkjennelse av kapitalkrav i Norden. Slik kan vi f.eks. stille strengere krav til alle banker som driver virksomhet i ett land, hvis det er fare for finansiell ustabilitet og systemrisiko. Like regler for alle i det enkelte land sikrer også like konkurransevilkår (level playing fields) på det enkelte nasjonale marked. Dette er et viktig punkt for oss.

Vi har bedt de nordiske finanstilsynene vurdere muligheten for å gjennomføre anbefalingene på bakgrunn av et endelig kapital- og likviditetsregelverk fra EU. De ga før jul en status for det løpende samarbeidet og informasjon om hva som er gjort for å adressere hovedkonklusjoner, herunder arbeidet med å sikre like konkurransevilkår og vertslandsregulering. Jeg vil følge opp dette punktet på neste nordisk finansministermøte i mai/juni i år.

Makroovervåking og virkemidler

Det er ikke bare minstekrav til kapital som kan være med på å sikre oss trygge og solide banker. Vi utvikler nå også et makroøkonomisk virkemiddel, blant annet en egen motsyklisk kapitalbuffer for banker. Målet er å beskytte bankene og økonomien mot systemrisiko som oppstår ved svingninger blant annet gjeld og formuespriser og andre risiko­faktorer som truer finansiell stabilitet. I Finansmarknadsmeldinga 2011 varslet jeg at jeg vil gi Norges Bank hovedansvaret for å utarbeide et beslutningsgrunnlag og råd om nivå og innfasing av en motsyklisk kapitalbuffer i Norge. Norges Bank har varslet at den fra 2013 vil publisere fire rapporter årlig som del av beslutningsgrunnlaget for pengepolitikken og rådet om motsyklisk kapitalbuffer.

Bankene må bli mer robuste

Den internasjonale finanskrisen og gjeldskrisen i Europa har vist oss at bankene og andre finansinstitusjoner ikke var godt nok kapitalisert. Bankene må bli mer robuste og solide. Når vi legger teknikk og former tilside, handler det i bunn og grunn om tryggheten for hver enkelt av oss.

De samfunnsøkonomiske kostnadene ved bankkriser er store, og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt med banker med god egenkapital. Økte kapitalkrav kan isolert sett føre til økte finansieringskostnader og økte utlånsrenter. Mer solide banker får imidlertid lavere innlånskostnader og lavere avkastningskrav på egenkapitalen. Denne effekten vil bli større etter hvert som bankene selv må betale for de kostnadene de kan påføre samfunnet ved kriser. Soliditet er derfor i stadig større grad et konkurransefortrinn for bankene. Vårt mål vil alltid være trygge og solide banker.

Det beste forsvar for finansiell stabilitet

Selv om norsk økonomi har klart seg bra er usikkerheten stor – ikke minst om den videre utviklingen i Europa. Det er mye som nå står på spill i europeisk politikk og europeisk økonomi. Det politiske lederskapet blir satt på prøve – og det blir svekket dersom politisk handling og politiske vedtak ikke bidrar til å snu utviklingen.

La meg runde av denne delen med å understreke at en politikk som bidrar til stabil og bærekraftig utvikling i norsk økonomi og norske statsfinanser, sammen med god regulering av finansnæringen, vil være vårt beste forsvar av finansiell stabilitet i Norge.

(Se også presentasjonen som ble holdt sammen med talen)