Unyansert om innvandring

I DN 19. april skriver Espen Henriksen at felleskapsbeslutninger må tas på grunnlag av åpen diskusjon om dokumenterte økonomiske realiteter. Det er jeg enig i. Debatten om innvandring fortjener likevel en mer nyansert tilnærming enn de regnestykkene Henriksen viser til.

Innvandringen til Norge skaper både muligheter og utfordringer for norsk økonomi. Arbeidsinnvandringen de siste årene har bidratt til å øke produksjonskapasiteten og avhjelpe flaskehalser i økonomien. Samtidig har høy arbeidsinnvandring økt etterspørselen blant annet etter boliger. Arbeidsinnvandringen kan dermed ha bidratt til å dempe veksten i lønninger, men øke veksten i boligprisene.

Vi må regne med at innvandrere som blir her lenge, også vil bruke offentlige tjenester og ha rett på offentlige pensjoner og trygder. Samtidig har en del innvandrere en svakere tilknytning til arbeidslivet enn gjennomsnittsbefolkningen. Dette er en viktig utfordring som Regjeringen er opptatt av, ikke bare fordi velferdsstaten hviler på høy sysselsetting, men fordi det er en nøkkel for å lykkes med integreringen. Jeg vil minne om at SSBs analyser av innvandring ble gjort på oppdrag av et utvalg nedsatt av Regjeringen (Brochmannutvalget). Problemstillingen diskuteres også i Perspektivmeldingen.

Perspektivmeldingen viser at en videreføring av dagens velferdsordninger gir en betydelig økning i aldersrelaterte utgifter fram mot 2060. Dersom velferdsstaten skal være bærekraftig på lang sikt, må vi gjennomføre tiltak for å øke inntektene eller redusere utgiftene. Dette inndekningsbehovet illustrerer at enhver ny innbygger, uansett opphav, vil bidra mer til offentlige utgifter enn til offentlige inntekter, gitt dagens velferdsordninger, skattenivå og deltakelse i arbeidslivet. I Finansavisens beregninger framstår dette som en del av kostnaden ved innvandring. De faktiske kostnadene vil imidlertid avhenge av hvordan vi løser inndekningsbehovet knyttet til aldringen, og her vil også innvandrere bidra. Dette framgår tydelig av SSBs rapport, der de påpeker at "de økonomiske virkningene av at Norge vil befolkes av andre mennesker enn de som nå lever her, er grunnleggende usikkert og avhengig av hvordan de fremtidige norskfødte og innvandrere vil oppføre seg, særlig på arbeidsmarkedet."

Et hovedbudskap i perspektivmeldingen er at den beste løsningen på inndekningsbehovet er økt arbeidsinnsats. Spesielt framhever vi behovet for økt arbeidsinnsats fra grupper som i dag arbeider mindre enn gjennomsnittet. Derfor må vi arbeide for at ikke bare innvandrernes barn, men også innvandrerne selv integreres godt, slik at flest mulig kan leve av egen inntekt. Det er bra for de offentlige finansene, og i tillegg er det ingenting som betyr mer for å bekjempe fattigdom og ulikhet enn arbeid.

For den offentlige debatten ville det være mer interessant om Henriksen brukte sin innsikt til å bidra i diskusjonen om denne problemstillingen, framfor å fremme grunnløse påstander om villedende polemikk blant annet fra undertegnede.