Vi må investere i arbeidskraften

I DN 6. juli fortsetter Solvik-Olsen sitt korstog mot handlingsregelen. Han skaper inntrykk av at Frp vil begrense offentlig forbruk, mens samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i realkapital skal framskyndes. Da Siv jensen for noen uker siden lanserte ti krav for at FrP skal delta i en ny regjering, gjaldt imidlertid bare ett av disse kravene investeringer. De øvrige kravene handlet blant annet om økt satsing på sykehjem, helse, politi og pensjoner, altså økt offentlig forbruk og økte offentlige stønader. I tillegg skal statens inntekter reduseres gjennom kutt i inntektsskatten, dokumentavgiften og arveavgiften. Dette vil ikke gjøre norsk økonomi mer robust og mindre oljeavhengig slik Solvik-Olsen skriver. Tvert i mot er Frps forslag bare nok et forsøk på å øke bruken av oljepenger, bare i ny innpakning. Dette vil svekke konkurranseevnen vår og true arbeidsplasser over hele landet.

En ting er vi likevel enige om: Arbeidskraften er vår viktigste kilde til velstand. Derfor bør vi prioritere tiltak som øker arbeidskraftens produktivitet. Men da gir det lite mening å skille så skarpt mellom drift og investeringer som Solvik-Olsen gjør. Investeringer i arbeidskraft, som utdanning og helsetjenester, framstår som driftsutgifter på statsbudsjettet, men er like viktige investeringer for framtida som investeringer i realkapital.