Økonomisk kriminalitet

Økonomisk kriminalitet defineres ofte som ”profittmotiverte, lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er – eller gir seg ut for å være – lovlig.” Hvitvasking, skatte-, avgifts- og tollunndragelser, regnskapskriminalitet og verdipapirkriminalitet faller inn under denne definisjonen.

Den økonomiske kriminaliteten utgjør et stigende og alvorlig samfunnsproblem. For å lykkes i kampen mot økonomisk kriminalitet er det nødvendig med et bredt tverrgående samarbeid nasjonalt og internasjonalt

Finansdepartementet prioriterer arbeidet mot økonomisk kriminalitet, og på disse sidene er en oversikt over tiltak på finansmarkedsområdet og skatteområdet.

Skatte- og avgiftsunndragelser medfører tapte inntekter for det offentlige, og misbruk av forskjellige former for offentlige støtteordninger gir økte utgifter. Når store verdier unndras det offentlige, berøres hver og en av oss av disse lovbruddene. Økonomisk kriminalitet skaper også uheldig konkurransevridning i næringslivet og svekker tilliten både til offentlig forvaltning og aktører i næringslivet. Regnskapslovbrudd, kursmanipulasjon og innsidehandel er eksempler på lovbrudd som undergraver tilliten hos investorer.

Finansdepartementet samarbeider med Justisdepartementet om ”Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet”.

___________________________

Noen tiltak som er gjennomført:

 

Registerinfo
Skatteetaten etablerte 1. januar 2005 Registerinfo ved Finnmark fylkesskattekontor, en ordning som skal gjøre det enklere for byggenæringen å få nødvendig informasjon om mulige anbudsgivere. Evalueringen av Registerinfo viser et forbedringspotensial for å gjøre det enklere å benytte tjenesten, og dette arbeidet skal det jobbes videre med.

Bistandsrevisorer
Justisdepartementet og Finansdepartementet opprettet med virkning fra desember 1994 en bistandsrevisorordning som et prøveprosjekt. I 1997 ble ordningen innført som en permanent ordning. Bistandsrevisorordningen går ut på at revisorer ansatt på fylkesskattekontorene arbeider i politidistriktene. Målsettingen med ordningen er å tilføre politidistrikter og fylkesskattekontorer bedre kompetanse for å effektivisere straffesaksbehandlingen innen skatte- og avgiftsområdet. Etter siste evaluering av bistandsrevisorordningen i 2004 besluttet Politidirektoratet og Skattedirektoratet å videreføre denne. Evalueringen av ordningen viste at den har bidratt til at skatteunndragelsessakene er gitt høyere prioritet enn tidligere og at operativt samarbeid med politiet er bedret. Tilnærmet alle fylker har bistandsrevisor i dag. I statsbudsjettet for 2007 satte regjeringen av 10 millioner kroner for å styrke bistandsrevisorordningen. Ordningen er nå landsdekkende og legger til rette for at flere saker blir behandlet i rettsapparatet og at kvaliteten på etterforskningen blir bedre.

Omorganiseringen av skatteetaten – ROS
Skatteetaten er med virkning fra 1. januar i år omorganisert. Skatteetaten består nå av to nivåer; Skattedirektoratet og et regionalt nivå. Det regionale nivået er delt i fem regioner og hver region har ett organ - skattekontoret - som erstatter dagens ligningskontor, fylkesskattekontor, skattfogdkontor og folkeregister i regionen. I de nye regionene vil tilfanget av ressurser og kompetanse under samme ledelse, gi betydelige muligheter for bedre ressursutnyttelse gjennom å utvikle sterkere og mer spesialiserte fagmiljø. Etaten kan dermed blant annet forsterke kontrollvirksomheten overfor de krevende skattytergruppene og styre innsatsen mot grovere former for økonomisk kriminalitet og svart økonomi.

Tvangsmulkt
Finansdepartementet sendte 3. mai 2006 på høring et forslag om å innføre hjemmel for skatte- og avgiftsmyndighetene til å ilegge bokføringspålegg og betinget tvangsmulkt ved overtredelser av bokføringsloven. Bakgrunnen for forslaget er at mangelfull bokføring vanskeliggjør skatte- og avgiftsmyndighetenes arbeid og kontrollmuligheter i forbindelse med skatte- og avgiftsberegningen. Skatte- og avgiftsmyndighetenes hovedoppgave er å gjennomføre en korrekt ligning og avgiftsberegning. Informasjon som den bokføringspliktige innhenter og utarbeider i henhold til bokføringsreglene vil etablere grunnlag for utarbeidelse av bl.a. årsregnskap, ligningsoppgaver, næringsoppgaver og årsoppgaver. Forslaget er vedtatt av Stortinget og ordningen har trådt i kraft.

Skattekrimenheter
Skatteetatens fem skattekrimenheter er inne i sitt andre hele driftsår med operativ virksomhet innenfor området alvorlig og omfattende skattekriminalitet. Spesialisering og tilføring av blant annet etterforskningskompetanse har styrket etatens evne til å avdekke og forfølge denne typen saker. Skattekriminalitet er satt tydelig på dagsorden både i egen etat og overfor samarbeidende etater og næringslivet.

Saker innfor alvorlig og omfattende skattekriminalitet er tid- og arbeidskrevende, og effekter av innsatsen i form av tallmessige endelige resultater, vedtak og fellende dommer vil først forligge senere.

Skatteunndragelsesutvalg
Regjeringen oppnevnte 1. juni 2007 et lovutvalg som skal gå igjennom regler og muligheter for opplysninger og kontroll i skatte- og avgiftssystemet, og komme med forslag til regelendringer og andre tiltak for å styrke kampen mot skatte-, toll- og avgiftsunndragelser. Utvalget ledes av lagdommer Ellen Moe og har representanter fra NHO, Skattebetalerforeningen, LO, KS, skatteetaten, Toll- og avgiftsdirektoratet, Advokatforeningen, Justisdepartementet og ØKOKRIM. Avdelingsdirektør Knut Erik Omholt i Finansdepartementets skattelovavdeling er nestleder i utvalget. Utvalget har frist til 1.oktober 2008 for å komme med en rapport trykket i serien Norges offentlige utredninger.